I våre studier vektlegges selvstendighet og refleksjon. Studentene har mulighet til å utforske et bredt spekter av uttrykks- og arbeidsformer og utvikle seg gjennom samtaler og kritiske diskusjoner. Vi er opptatt av å skape møtepunkter mellom kunstneriske og vitenskapelige disipliner ved instituttet og ellers på universitetet.

Vi har en bredt sammensatt fagstab som er aktiv og anerkjent nasjonalt og internasjonalt. Kunstneriske virksomhet og forskning er grunnlaget for undervisningen. Mange av våre lærere på orkesterinstrumenter er dessuten profilerte musikere i Bergen Filharmoniske orkester og andre profesjonelle ensembler.

Bergen er en kulturby hvor det er store muligheter for å delta. Griegakademiet har nær kontakt med musikk- og kulturlivet og samarbeider med Festspillene i Bergen, Nattjazz, Borealisfestivalen, Sjøforsvarets musikkorps, 1B1, BFUng, Edvard Grieg museum Troldhaugen, Bergen Nasjonale Opera og Bergen Filharmoniske Orkester. og mange flere.

Kunstnerisk utviklingsarbeid omfatter både individuelle prosjekter og tematiske fellesprosjekter. Vi har for tiden to store forskningsprosjekter finansiert av Prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid: «Wheels within Wheels» og ”(Un-) settling Sites and Styles: Performers in Search of New Expressive Means"

I Griegakademiets senter for musikkterapiforskning (GAMUT) utvikles kunnskapen om musikk og helse. GAMUT er internasjonalt ledende.

Musikkvitenskap ved Griegakademiet er et tverrfaglig studieområde som inkluderer både humanistiske og samfunnsvitenskapelige metoder.
I nettverket POLYFON samarbeider våre musikkterapiforskere med helseinstitusjoner i Bergen og på Vestlandet. Her er det et samspill mellom utdanning og forsking på høyeste nivå.

Griegakademiet har et nært forskningssamarbeid med Senter for Griegforskning.

Bachelor i utøvende musikk eller komposisjon

Er du utøver innen klassisk musikk, tradisjonsmusikk eller jazz? Komponerer du? Har du et ønske om å studere musikk på høyt nivå i et kreativt og internasjonalt miljø? 

Griegakademiet tilbyr en av landets beste musikkutdanninger. I et intimt og kreativt miljø hvor blant andre operasanger Lise Davidsen , pianisten Ellen Ugelvik og komponisten Ruben Sverre Gjertsen har studert, kan du utvikle dine ferdigheter, kunstneriske potensiale og fordype deg på ditt hovedinstrument. Gjennom det fireårige bachelorprogrammet i utøvende musikk eller komposisjon legger du grunnlaget for en karriere innen musikk. Utdanningen legger til rette for undersøkende og eksperimentelle tilnærminger, og studentenes egen praksis og den individuelle veiledningen er kjernen i utdanningsløpet.

Griegakademiet - Institutt for musikk tilbyr faglig kompetanse og fasiliteter som gjør det mulig å utforske et bredt spekter av kunstneriske praksiser, metoder og uttrykk. Kritisk tenkning og selvstendig tilnærming vektlegges. Som student på programmet får du undervisning individuelt og i grupper innenfor hoveddisiplinen din. Du lærer også om musikkhistorien og sammenhengen mellom musikk, kultur og samfunn og du får innføring i relevant musikkteori og utøvende støttedisipliner.

Studieretninger

Bachelorprogrammet har fire studieretninger; klassisk, jazz, komposisjon og tradisjonsmusikk.

Klassisk

Griegakademiets utøvende utdanning er fundert på den europeiske konservatorietradisjonen. Det betyr at lærere som selv er utøvende på høyt nivå er i tett og jevnlig kontakt med studentene. Studiet av hovedinstrument klassisk omfatter blant annet utvikling av teknikk og personlig uttrykk, interpretasjon, repertoarkunnskap, ensembleaktiviteter, fellesprosjekt og instrumentkunnskap/stemmefysiologi. Kjernen i de utøvende studiene er den individuelle undervisningen med hoveddisiplinlærer og – for de som det er aktuelt for – akkompagnatør. I tillegg kommer undervisning i små grupper og naturligvis utøving i små og store ensembler.

Utdanningen legger opp til stor grad av selvstudium parallelt med den individuelle undervisningen, og det forventes at man kan arbeide målrettet og selvstendig, både alene og sammen med andre. Studiet gjør deg i stand til å oppdatere egen kunnskap, reflektere rundt egen praksis og faglige problemstillinger, og å ta ansvar for egen faglig utvikling.

I studiet legger vi vekt på å introdusere studentene for ulike arbeids- og utviklingsmetoder innenfor klassisk musikk. Det er viktig at våre studenter kan ta egne og selvstendige valg, samtidig som våre ansatte bidrar til å skape rammer og rom for kritisk refleksjon. Vi gir våre studenter praktiske oppgaver å jobbe med og muligheter for aktiv konsertering. Vi tilbyr mange ulike valgemner og fleksibilitet i oppbyggingen av studiet. I 3. og 4. studieår kan studentene våre velge mellom mange emner, og slik forme sitt eget kunstnerisk uttrykk. Blant våre mange og populære valgemner tilbyr vi blant annet:

Våre ansatte er aktive, utøvende musikere som kan finnes igjen på konsertscener og plateselskap i inn- og utland. Mange av våre lærere på orkesterinstrumenter er toppmusikere fra Bergen Filharmoniske orkester, Sjøforsvarets Musikkorps og andre profesjonelle ensembler. Eksempler på prosjekter prosjektene drevet av faglig ansatte:  Ketil Hvoslefs produksjon av kammermusikk  og Forskningsgruppen HIP-GA

Studiemiljøet har en sterk internasjonal orientering, og det er jevnlig mesterklasser på timeplanen. De siste årene har blant annet Pablo Marquez, Jan Jiracek von Arnim og Solveig Kringlebotn vært gjestelærere ved instituttet.

Jazz

Studieretning jazz ved Griegakademiet er individuelt tilpasset den enkelte student med fokus på improvisert musikk. Du fordyper deg på ditt hovedinstrument og kan bli musiker på profesjonelt nivå.  Vi ønsker å legge til rette for at du kan utvikle ditt eget personlige uttrykk samtidig som du blir en bedre musiker og får mer kunnskap om musikkens arkitektur. Du vil få et undervisningsopplegg som er tilpasset den retningen du selv ønsker å fordype deg innenfor.

Vi jobber ut ifra en gehørsbasert metodikk der stemmen og kroppen brukes aktivt i læringsprosessen. Som student hos oss får du undervisning i fag som hovedinstrument, musikkteori (gehør/improvisasjon og arrangering/komponering), ensemble, jazzhistorie, biinstrument og mye mer. Vi tilbyr valgmuligheter, frihet og variasjon i studiet. I 3. og 4. studieår kan studentene våre velge mellom mange emner, og slik forme sin egen profil. Populære valgemner for studenter på studieretning jazz er ensemblefordyping / kammermusikk , biinstrument og Nyere komposisjonsteknikker, for utøvere

Innenfor jazz og rytmisk musikk spiller man mye sammen med andre i ulike band og ensembler. Vi legger derfor stor vekt på ensemblespill på Griegakademiet, og lar det inngå i de aller fleste fagene vil tilbyr, også i de teoretiske fagene.

Vi har lagt opp studiet slik at det skal være mest mulig plass til utøving og vi ønsker å gjøre studentene i stand til å møte de høye kravene samfunnet har til utøvende musikere. I tillegg ønsker vi å utvikle studentenes fleksibilitet slik at de er i stand til å mestre ulike musikalske situasjoner. Vi tilbyr gode arbeidsmetoder som gir studentene grunnlag for læring resten av karrieren.

På et utøvende studium er også læringsmiljøet viktig for at studentene skal kunne få fullt utbytte. I et stimulerende læringsmiljø lærer studentene mye av å spille med hverandre. Denne formen for «Peer to peer learning», er kanskje den aller viktigste faktoren, som på mange måter avgjør hvilken utvikling studentene har i løpet av og i etterkant av studiet. 

Å være jazzstudent i Bergen gir deg rikelige muligheter til å få spille konserter, både på instituttet og på byens jazzklubber. Tett samarbeid med det organiserte jazzlivet i regionen har vært en viktig faktor for jazzstudiet, hvor samarbeidet med Vestnorsk Jazzsenter, Bergen Jazzforum og Nattjazz har vært med oss helt fra starten. I dag innbefatter dette samarbeidet blant annet at studenter på 2. og 4. år får ha sine eksamenskonserter som en del av Nattjazz-programmet. I tillegg har studentene tilbud om gjøre profesjonelle konserter sammen med etablerte jazzmusikere. Dette organiseres i en egen konsertserie som vi har valgt å kalle GIG-akademiet, hvor studentene har samarbeidet med musikere som Jon Eberson, Jon Pål Inderberg, Dag Arnesen, Kjetil Møster, Petter Wettre, Håvard, Wiik, Frank Jakobsen og Erlend Slettevoll.

I løpet av et studieår har vi også flere prosjektuker der studentene får veiledning av våre faste undervisere og eksterne musikere. Studiemiljøet har en sterk internasjonal orientering, og navn som blant annet Jack DeJohnette, Steve Swallow, Kevin Dean, Jerry Bergonzi, Adam Nussbaum, Ellen Rowe, Mike Westbrook, Shannon Powell, Andy Sheppard og Marc Ducret har alle vært innom og undervist. I tillegg organiserer miljøet jevnlige studiereiser til USA - blant annet har studenter og lærere besøkt New York og New Orleans.

Studiet vårt startet i 2004, og siden da har studentene våre markert seg innen både jazz, rock, pop og andre former for improvisert musikk. 

Veilederne ved instituttet er aktive utøvere. Her er en Spotify-liste med noen av de innspillingene våre lærere har gjort. Ytterligere informasjon om  ansatte på studieretning jazz finner du på nettsidene til Griegakademiets forskergruppe for jazz og improvisasjon (GAIMPRO)

   

   

Komposisjon

Komposisjon er både et sentralt kulturbærende fag innenfor musikkfeltet, og et kunstnerisk egenuttrykk. Fagfeltet styrker vurderingsevnen og den musikalske forståelsen av ulike tradisjoner og epoker gjennom kreativt og analytisk arbeid. Faget berører sentrale problemstillinger i forbindelse med viktige begreper som rom, tid, mening og funksjon sett fra et musikalsk ståsted. 

Nye, eksperimentelle og eldre estetikker innenfor en klassisk tradisjon blir introdusert og behandlet gjennom seminarer, etyder og individuell oppfølgning. Et hovedmål er at studenten skal finne sitt eget uttrykk. Det kreves evne til å arbeide selvstendig, og initiativ til å sette i gang egne samarbeidsprosjekter, for å benytte mulighetene miljøet gir, gjerne på tvers av fakultetene.

I starten av studiet får studenten en innføring i og kunnskap om hva som ligger bak kreative og kompositoriske prosesser. Det første året gir også en breddeoversikt over komposisjonsfaget og systematisk oppfølging av egen musikkskaping og gjennom det bevisstgjøring om mulige personlige formspråk. Det håndverksmessige grunnlaget legges tidlig i studieløpet. 

Etter hvert gis det rom for større grad av fordypning i avgrensede tema, med perspektiv og kunnskap fra relevant musikk, komposisjonsteknikker og problemstillinger hentet fra ulike områder av musikktradisjonen.  Gjennom å kombinere skapende og analytisk arbeid skal studenten øve opp vurderingsevnen og forståelsen for tekniske og estetiske aspekter, både i egne komposisjoner og innen musikalsk praksis generelt. 

Det arrangeres regelmessig felles prosjekter for komponistene. De senere årene har studiet samarbeidet med Griegakademiets unge talenter (GUT), Griegakademiets Sinfonietta, sangstudentene, BIT 20 Ensemble, Lutherfestdagene (Johanneskirkens tårnklokkespill), Avgarde og Borealisfestivalen. Sjøforsvarets Musikkkorps har siden 2006 hatt årlige
prosjekter der verk av alle komposisjonsstudentene innstuderes og fremføres. Muligheten for å høre egne verk fremført er en avgjørende erfaring for komponistene.

Tradisjonsmusikk


Studieretning tradisjonsmusikk er et samarbeid med Ole Bull Akademiet. Se olebull.no for mer informasjon.

Master i utøvende musikk eller komposisjon

Masterstudiet i utøvende musikk eller komposisjon er et tilbud til instrumentalister, sangere og komponister innen sjangrene klassisk og jazz. Studiet legger vekt på å videreutvikle studentenes kunstneriske profil, og styrke evnen til faglig refleksjon og selvstendighet.
 
Masterstudiet har to parallelle løp gjennom studiet: Hovedinstrument eller komposisjon og prosjektarbeid. Prosjektarbeidet er delt inn i tre del-prosjekt og gir mulighet til fordypning i et eller flere selvvalgte emner innenfor egne utøvende eller skapende interessefelt. Prosjektarbeidet skal støtte opp om det utøvende/skapende arbeidet ved å bidra til å øke bevisstheten om og å kunne reflektere over musikalske problemstillinger. Det gis stor frihet i valg av dokumentasjonsformer i forhold til prosjektenes egenart (muntlig eller digital presentasjonsform).

Undervisningen blir gitt som individuell veiledning i hovedinstrument/prosjekt og i seminarform. Seminarene vektlegger en åpen, interaktiv diskusjon i gruppen og tar opp spørsmål knyttet til arbeidsmetoder, bruk av kilder og problemstillinger knyttet til aktuelle emner i studentenes arbeid. 

Emner kan eksempelvis omhandle interpretasjon, oppføringspraktiske spørsmål, stilforståelse, verkforståelse/analyse, improvisasjonsmetoder, estetikk, instrumentalteknikk, muntlige tradisjoner, samarbeid komponist/utøver, studie av historiske innspillinger, eksperimentell utforsking, «cross-over»-prosjekt og psykologiske eller samfunns-relaterte spørsmål knyttet til musikalsk utøving og komposisjon.

Masterstudiet har et internasjonalt studentmiljø, og bruker engelsk som kommunikasjonsspråk i deler av fellesundervisninga. I tillegg til undervisning fra et høyt kvalifisert fagpersonale, inviteres det nasjonale og internasjonale gjester til å holde seminar og mesterklasser. Masterstudiet legger til rette for utvekslingsopphold ved en utenlandsk institusjon og du kan søke om økonomisk støtte knyttet til prosjektarbeidet og master-eksamenskonserten. Fullført masterstudium kvalifiserer til å søke Program for kunstnerisk utviklingsarbeid.

   

Bachelor i musikkvitenskap

Hvilke roller har musikk i kultur og samfunn? Hvordan brukes musikk til å skape identitet i en stadig mer globalisert verden? Hva er sammenhengen mellom musikalsk kreativitet og teknologi? Hvordan oppstår musikalsk mening?

Musikkvitenskap ser på musikk både som estetisk objekt og samfunnsfenomen. Kjønn og seksualitet, rase og etnisitet, sosial tilhørighet og klasse er noen av fenomenene musikkvitenskap diskuterer. Dette blir sett i sammenheng med ulike historiske perioder og ulike samfunn. Det som særmerker musikkvitenskap nettopp ved Universitetet i Bergen er stor historisk, geografisk og tematisk spennvidde. Gjennom å studere musikkvitenskap i Bergen kommer du i kontakt med teorier og metoder fra ulike fagtradisjoner som forholder seg til musikk, og målet er å forstå musikk og lyd ved hjelp av perspektiver hentet fra nyere kultur- og samfunnsteori. Vi benytter teorier og kunnskap fra musikkhistorie og etnomusikologi, men også fra så ulike felt som populærmusikkstudier, litteratur- og kulturstudier, medieforskning, historie, etnologi, antropologi og sosiologi. Som student på bachelorprogrammet vil du altså både lære om musikkens funksjoner i kultur og samfunn, og få kunnskap om musikkhistorie, musikalske tradisjoner, stil og estetikk.

Musikkvitenskap har de siste 25 årene arbeidet med studiet av lyduttrykk i vid forstand. I dagens verden er samspillet mellom det "lokale" og det "globale" ikke lenger fastlagt på entydig vis. Derfor står studiet av musikalsk produksjon og den sosiale og estetiske rollen som musikken spiller i konstruksjon av sosiale identiteter - i kultur, historie og samfunn – sentralt i musikkvitenskapen. Mange forskere arbeider med måten musikken sirkulerer på i det moderne mediesamfunnet. På dette området nærmer musikkvitenskapen seg fagområde som medievitenskap og kulturstudier.

I tillegg til de obligatoriske emnene kan man velge mellom flere valgemner som tilbys av Griegakademiet. Disse inkludere Griegstudier, Innføring i norsk folkemusikk, Hovedinstrument musikkvitskap (emnet har egen opptaksprøve), Music, Gender and Sexuality og Russian Music: Concert Hall to Dance Club. Man kan også velge åpne emner ved andre institutter og fakulteter ved Universitetet i Bergen.


Mulige yrkesveier henger sammen med hvilken sammensetting du har i studiet ditt. Du kan kvalifisere deg til arbeid i kultur- og musikkbransjen, og til arbeid med musikk- og kulturjournalistikk.

   

Femårig integrert master i musikkterapi

Musikk i og som terapi – Kunstdeltaking som helsefremmande tiltak”

Musikk har vore viktig for mennesket til alle tider. Musikken talar til kjenslene våre, knyter band mellom menneske og kan i visse situasjonar gjere oss friskare. Musikkterapi fokuserer på musikkens betyding for helse og er eit ungt fag i sterk vekst. Sidan 2006 er musikkterapi etablert som fag ved Universitetet i Bergen. Faget er bygd opp i ein norsk tradisjon med særleg fokus på samfunnsorienterte og resursorienterte verdiar, og bidrar til både den nasjonale og internasjonale utviklinga av feltet. I hausten 2010 blei det etablert eit femårig integrert masterprogram i musikkterapi med årliege opptak.

Musikk blir i aukande grad brukt i helsevesenet eller for utsette grupper i samfunnet. I nasjonale faglege retningslinjer for utgreiing, behandling og oppfølging av personar med psykose er det gitt ei sterk tilråding av musikkterapi. Musikkterapi er anbefalt i fleire andre nasjonale retningslinjer, bl.a. for rusbehandling, avrusing, demensomsorg og palliasjon for barn og unge. Forsking viser at musikkterapi kan gje svært gode resultat til dømes i psykisk helsevern, rusbehandling, kriminalomsorg, rehabilitering ved nevrologiske skader, eldreomsorg, og lindrande behandling. Musikkterapi vert nytta både i kliniske situasjonar og i kvardagssituasjonar. I musikkterapi er klienten sjølv ofte med på å skape musikk saman med musikkterapeuten.

Som musikkterapeut kjem ein nært på menneske over hele livsløpet. Musikkterapi blir til dømes brukt på sjukehusavdelingar og for tidleg fødde spedbarn. Terapeuten syng voggesongar tilpassa barnet saman med mor og far, og rådgjev foreldra i bruk av musikk. Målet er å redusere spenningar og å byggje kontakt mellom foreldre og barn. Viss det lykkast, og foreldra og barnet slappar av, kan det igjen auke barnet si matlyst og slik bidra til å bygge opp motstandskraft hjå det vesle barnet. Noko av det same gjeld for døyande personar. Gjennom musikken kan den som kjem til å døy bli rolegare, og det oppstår eit møte i musikken mellom terapeut, familie og pasient, der terapeutens viktigaste oppgåve er å vere til stades som menneske.

Musikkterapi har samfunnsrelevans og hjelper mennesker å skape samfunn. Bandet “Gatens Evangelium” vart skipa av førsteamanuensis ved Griegakademiet, Lars Tuastad, og ei gruppe tidlegare innsette. Deltaking i bandet har vore ein viktig del av rehabiliteringa for medlemmene og har gitt dei ein musikalsk og personleg identitet.


Masterprogrammet inneheld musikkfag, psykologi, humanistiske og samfunnsvitskaplege fag og musikkterapeutisk teori og metode. I løpet av studietida har kandidaten fleire praksisperiodar på ulike arbeidsfelt. Studiet blir avslutta med ei masteroppgåve på 30 studiepoeng, med sjølvvald tema.

I det femårige integrerte masterstudiet i musikkterapi lærer studenten kritisk refleksjon med utgangspunkt i sentrale verdiar og teoriar innan fagområdet. Studenten lærer også å grunngje, vidareutvikle og formidle eige arbeid og å bruke relevant forskingsmetodikk for utvikling av ny kunnskap. Studenten utviklar djupneforståing av eige fag og breiddeorientering i høve til feltet musikk og helse, slik at kandidaten er i stand til å samarbeide med andre fagpersonar og med brukarar og pårørande. Ein musikkterapeut må ha god kommunikasjonsevne og mellommenneskeleg sensitivitet og kunne møte menneske med respekt og forståing.

Studiet er internasjonalt, med lærarar som har kunnskap på ulike felt innan musikkterapi. Lærarane kombinerer si rike praktiske erfaring og eit breidt spekter av forskingskompetanse for å gje studentane eit stimulerande og relevant læringsmiljø. Griegakademiet driv omfattande forsking på musikkterapi med en forskingskultur som muliggjer kritisk og teoretisk forsking, kvalitativ forsking og blanda metoder, samt kunstbasert forsking.

Griegakademiets senter for musikkterapiforsking (GAMUT) er eit tvillingssenter etablert gjennom eit samarbeid mellom UiB og Uni Research. GAMUT forskar på tilhøvet mellom musikk og helse. På dette feltet er det eit utstrekt samarbeid med kommunar og helseføretak, gjennom POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi. 

GAMUT har eit verdsomspennande nettverk og gjev ut to internasjonale tidsskrift, Nordic Journal of Music Therapy og Voices: A World Forum for Music Therapy.

Doktorgradstilbod i musikkterapi er utvikla i samarbeid med Grieg Research School in Interdisciplinary Music Studies.

   

Korpsledelse

Studiet ensembleledelse korps er et emne på 30 studiepoeng og inneholder veiledet arbeid med korps (brass og janitsjar), direksjon, partiturarbeid og ensembledidaktikk. Noen av regionens fremste korps vil medvirke som praksis- og observasjonskorps. 

Studiet går over to semestre. Undervisningen er normalt en fast dag i uken. I tillegg vil det være direksjonspraksis på kveldstid.

Emnet er åpent for interne og eksterne søkere med minimum 120 studiepoeng. Alle søkere må gjennom en opptaksprøve i praktisk direksjon. 

Utveksling

Hvis du er interessert i å være utvekslingsstudent ved Fakultet for kunst, musikk og design, gå til siden Student Exchange at uib.no.

Hvis du vil vite om mulighetene studenter ved Fakultet for kunst, musikk og design har for å søke om utveksling i utlandet, gå til sidene for studenter.