– For tjue år siden manglet en hel halv generasjon av jazzmusikere i Bergen. Det var dårlige kår etter en lang periode uten rekruttering, sier musiker og førsteamanuensis Magne Thormodsæter.
Da han kom til byen i 1998 var det langt fra et yrende jazzmiljø i Bergen.
Som nyinnflyttet freelancer var han ganske alene. Det ble raskt tydelig for ham at byen, som ellers var så stolte av musikkmiljøet, manglet rekruttering til jazzfeltet. Det ble starten på ønsket om en endring.
– Det var et tydelig behov for rekruttering. Uten nye folk som kommer inn i miljøet forsvinner mye utvikling og innovasjon, sier Thormodsæter.
Det ble bestemt at også Bergen skulle få en jazzlinje, under Griegakademiet. Sammen med pedagog Steinar Sætre og musikerne Eivind Austad og Thomas Dahl blir utdannelsen stablet på beina.
Studentene skal få en utdannelse i kunstmusikk, og ikke bruksmusikk. Helt fra start ble det lagt vekt på at hver enkelt students musikalske egenart skulle dyrkes frem og prioriteres.
Frøet til det som skulle bli til et levende jazzmiljø i Bergen var sådd.
Jazz er kommunikasjon
Hva er jazz, og hva skal studentene lære? Hvordan? For musikerne som startet opp linjen var tanken klar fra start.
– Det viktige har alltid vært at studentene skal finne sin musikalske personlighet. Det handler om å dyrke sine egenarter og gjøre dem til sin styrke, forteller Thormodsæter, som skynder seg å legge til at egenarten skal baseres på kunnskap.
Han fremhever at jazz ikke er en sjanger studentene lærer å spille, men en arbeidsmetode inn i musikken.
– Standardlåtene fra jazztradisjonen inneholder rytmikk, harmonikk, melodikk og frasering. Rett og slett mye musikalsk næring. Standardlåtene i seg selv er ikke målet, det er det den enkelte tilføyer i prosessen som er viktig. Vi er på jakt etter en måte å spille og lytte på, sier Thormodsæter.
Eller, det finnes ikke én måte. Han fremhever hvor viktig det er at hver musiker lærer å bidra med sin egen personlighet inn i samspillet. Det er på denne måten musikken blir til.
– Hvis du holder på med jazz og starter et band – så forventes det et bidrag og en personlighet inn i det felles musikalske prosjektet, sier Thormodsæter.
På jazzlinjen hos Griegakademiet har denne måten å tenke på stått sentralt hele veien.
– Jeg vil strekke det så langt som å si at jazz er en måte å kommunisere på. Når det er grunntanken, blir vår jobb som studiested å bygge opp musikalske personligheter som kan snakke sammen. En musikalsk samtale basert på en god dose kunnskap.
Flere strenger å spille på
Det har gått tjue år siden de første studentene ble tatt opp på jazzlinjen på Griegakademiet. Når linjen feirer sitt jubileum i år, feirer de også at Bergen som jazz-by er radikalt forandret.
Den musikalske tørken Thormodsæter opplevde som ung jazzmusiker er en saga blott. Realiteten i dag er et levende miljø som jazzlinjen kan ta en stor del av æren for.
– Studentene fra Griegakademiet preger bybildet. De har sevet ut i ulike deler av musikkmiljøet, og gjort det rikere.
Bergen er en by som er stor nok til å ha ulike scener og spillesteder. Likevel er den liten nok til at folk må samarbeide, på tvers av prosjekter og sjangre. Alle trenger hverandre.
– Det fører til så mye spennende musikk! Jazz og klassisk møtes, nye konstellasjoner oppstår. Det skjer utvikling og nytenkning når folk spiller sammen. Jeg er dypt imponert over nåværende og tidligere studenter, og hvordan de har og skal forme musikkbyen Bergen, sier Thormodsæter.
Han mener også at kulturen blant byens tilhørere har endret seg.
– Før var det rølpefest på konsertene. Folk snakket og drakk, noe som ville vært uakseptabelt på en konsert under Festspillene i Grieghallen. Nå har jeg inntrykk av at folk i større grad lytter, de har respekt for musikken og liker det de hører, sier Thormodsæter, som synes endringen absolutt er til det bedre.
– Jazzlinjen har ikke bare utdannet musikkstudenter, men også bidratt til litt dannelse av publikumet. Det tror jeg virkelig gjør kulturbyen Bergen bedre, tilføyer Thormodsæter.
Ustoppelige
Selv om grunntanken bak utdannelsen står sterkt, har den endret seg og vokst seg større. Fagstaben er nær doblet, og i tillegg til en bachelorutdannelse kan man nå ta både mastergrad og doktorgrad. Studentene går i kast med andre samarbeidsprosjekter enn for tjue år siden.
Når Thormodsæter skal peile ut veien videre snakker han om et nytt bygg for Griegakademiet, kanskje en bachelor som er sjangerfri og etablering av nye samarbeidsprosjekter. Likevel er han klar på at det viktigste er å legge til rette for lysten til å skape som allerede finnes.
- Om vi klarer å koble hjernene til alle studentene sammen, finnes det nesten ikke grenser for hva som kan oppnås av innovasjon og kreativitet.
Han er klar på at kunnskapsdeling og kreativitet er veien videre.
– Det skapes alltid musikk hos oss, på tross av falleferdige lokaler. Skapertrangen er så sterk, studentene våre er ustoppelige. Jeg slutter ikke å la meg imponere av dem, sier Thormodsæter.
