I løpet av Artistic Research Week arbeider studentene i grupper med selvvalgte problemstillinger der prosess er like viktig som resultat. Prosjektuker har alltid vært en del av studieløpet for studenter på utøvende musikk, men det er først de siste 3- 4 årene at man har begynt å kalle det Artistic Research Week.

Førsteamanuensis Magne Thormodsæter forteller at jazzlinjen hele tiden har holdt på med kunstnerisk forskning, men at det tok litt tid før de innså at det fantes et etablert begrep for det, og at det faktisk også er dette studentene holder på med gjennom prosjektene sine.  

Nye uttrykksformer
- I det øyeblikket studentene møter hverandre på Griegakademiet, møter de også hverandres ulike bakgrunner, preferanser, historier og uttrykk. Dette møtet bærer med seg stort potensial for å skape nye uttrykksformer dersom det settes av tid og rom for dette, sier Thormodsæter

I følge Thormodsæter har man på Griegakademiet et mål om at studentene skal skape nye uttrykksformer. Dette er en ny måte å tenke på for mange av studentene, som gjerne fokuserer på det spilletekniske.

-Et skifte av oppmerksomheten kan bidra til økt refleksjon omkring egen praksis og eget instrument. Det er ofte like interessant å høre om det man ikke fikk til, og om hvilke forventinger som ikke ble innfridd, som det klingende resultatet.

Gjennom å bli bevisst disse prosessene håper Thormodsæter at refleksjonsnivået rundt studentenes eget kunstneriske virke heves. I Artistic Research Week jobber de med en selvvalgt problemstilling og mottar veiledning underveis. Det meste av organiseringen og prosessen står likevel studentene selv for. Alle på jazzlinjen deltar, på tvers av alle årskullene. På slutten av uken møtes alle og presenterer problemstillingene for hverandre, i form av et musikalsk resultat.

En lekeplass
Martin Hjetland er student på tredje året og spiller trommer. Han omtaler uken som en lekeplass hvor det er lav terskel og stor frihet. 

- Dette er en veldig fin mulighet for å teste ut ting man ikke er så komfortabel med. Som musikere må vi tørre å ta både dårlige og dumme valg, og se hva disse fører til. Det er ellers ofte press for at alt skal være perfekt fra første stund. Og et slikt utgangspunkt kan føre til veldig kjedelige og forutsigbare resultatet. Men nå endte uken opp med seksten prosjekter som opplevdes som seksten sjangre.

Selv var Hjetland med i tre ulike band denne uken; en pianotrio, en folkemusikkduo og sitt eget kammermusikkprosjekt «The Hjetland Massive». Med pianotrioen ønsket de å teste ut hvor lavmælt og rolig de kunne spille, uten å bli kjedelige. Mens for eksempel «The Hjetland Massive» spilte musikk som Hjetland skrev under koronatiden.  
- Spesielt «The Hjetland Massive»-prosjektet gav god erfaring, og jeg vil ta dette prosjektet videre. 

Ifølge Magne Thormodsæter er det ikke uvanlig at nye band overlever etter prosjektuken, mens andre ting fort viser seg å ikke fungere. Hvilket også er et viktig funn.

Studerer seg selv
De siste årene har det vært en drastisk endring i stemningen på Griegakademiet, mener Martin Hjetland. Det er nå mye større muligheter for å teste ut og prøve nye ideer. 
- Som student på utøvende musikk jobber man med musikk hele tiden, men denne uken får man anledning til å utelukkende konsentrer seg om nye eller pågående prosjekter. Dette gjør også at studenter som ikke har egne prosjekter blir pushet til å starte opp nye samarbeid. 

Thormodsæter sier at redusert prestasjonspress og åpne rammer er resultat av en bevist strategi på jazzlinjen, hvor Artistic Research Week har spilt en sentral rolle. 
-En annen styrke ved Artistic Research Week, er at den gjentas årlig, slik at man hele tiden kan utvikle seg, dreie retningen, og utfordre seg selv. Vi gjør nemlig en rar ting når vi studerer musikk ved Griegakademiet, avslutter Hjetland. - Vi studerer egentlig ikke bare et fag, men også oss selv, i disse fire årene.

Om kunstnerisk utviklingsarbeid
Kunstnerisk utviklingsarbeid har vært en lovpålagt oppgave for høyere utdanning siden 1995. Det foregår en kontinuerlig diskusjon i fagmiljøene om hva kunstnerisk utviklingsarbeid skal være. Felles er at kunstnerisk kjerne står sentralt, koblet med krav til refleksjon omkring prosess, metoder og kontekst, og synliggjøring av resultat. Kunstnerens egen erfaring og innsikt er her utgangspunktet, i motsetning til forskning på kunst, som er blikket utenfra. (Kilde: DIKU.no)