– Jeg har lyst til å skape nye opplevelser som kombinerer det kroppslige og det kognitive gjennom lyd og soniske metoder, sier kunstneren Camille Norment. 

Hun har nylig har blitt utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Bergen. Utmerkelsen får hun for sitt enestående kunstnerskap. 

Norment har gjort seg bemerket som kunstner både nasjonalt og internasjonalt. Hun beveger seg på tvers av fagfelt, og arbeidet hennes er godt kjent i både samtidskunst og musikkmiljøer. Som kunstner arbeider hun med ulike medier som installasjon, komposisjon, skulptur, tegning, konserter og performance. 

I fjor var Norment festivalkunstner under Festspillene i Bergen. I tillegg til å stille ut i Bergen Kunsthall var hun representert i det ordinære festspill-programmet, med premiere for et omfattende bestillingsverk for 13 instrumenter. Det har aldri noen kunstner gjort før henne. 

Stemme til det uhørte 

Med en fot i kunstverden, og den andre i musikken, utforsker Norment lyd i ulike former. Ofte gjør hun lyden både følbar og synlig. 

Hun har introdusert begrepet Kulturell psykoakustikk, som hun selv beskriver som en estetisk og konseptuell ramme for å utforske sosio-kulturelle og miljørelaterte fenomener. Spesielt interessert er hun i tilfeller av dissonans. 

– Det soniske er ikke bare lyd man hører, men også noe som kan føles og forestilles. Lyden gir også mulighet for, og inspirerer til, handling, sier Norment. 

– Jeg har for eksempel brukt sonisk feedback som et instrument. Det er lyd som typisk er tatt vekk eller luket bort. Når jeg bruker fenomenet feedback stiller det spørsmål ved vår oppfatning av både støy og musikk. Det også er en øvelse i å la undertrykte stemmer uttale seg, og bli hørt, forteller Norment. 

Lyd er kroppslig, samtidig som det har en uløselig sammenheng med tid og historie, tilføyer Norment. 

– Tid er en iboende egenskap ved lyd. For meg er ikke konseptet «tid» lineært eller kronologisk, men tvert imot flerdimensjonalt. Tiden beveger seg både bakover i historien og inn i våre fremtidige forestillinger, sier hun. 

På tross av de lange linjene er ikke kunstneren blind for nåtidsperspektivet. Hun poengterer at begreper som «resonans» og «etterklang» er fruktbare når vi prøver å forstå vår egen samtid. 

Kunsten og forskningen 

Norment er anerkjent som en av de mest fremtredende kunstnerne innenfor lydforskning. 
Hun mottar æresdoktorutnevnelsen fra Fakultet for kunst, musikk og design.  For både fakultetet og for kunstneren finnes det en naturlig kobling mellom forskning og kunstnerisk praksis. Kunstfeltet har gjennom utforskning og forskning fortsatt å utvikle seg, sier Norment: 

– Kunstnere har alltid bedrevet forskning i sitt arbeid, enten de har definert det slik eller ikke. Det gir kunstfeltet mulighet til å analysere de eksistensielle, erfaringsmessige og miljømessige situasjonene vi som mennesker befinner oss i, sier Norment. 

Samtidig bemerker hun at det har blitt vanligere i dag å forvente at kunsten og kunstneren skal bevege seg innenfor spesifikke rammer for forskning, for å lette  kunnskapsdeling, produksjon og kritikk.

–For meg er det viktig å fortsette å arbeide med nysgjerrigheten som ledetråd. Jeg vil la kroppen absorbere og bli påvirket av den kunnskapen som kun kan oppnå gjennom kunstnerisk praksis, sier hun. 

Norment forteller at det er en stor ære å motta utnevnelsen. 

– Det er en erkjennelse av at kunstnerisk praksis skaper, og alltid har skapt.  Det er viktig at vi fortsetter å verdsette den kunstneriske virksomheten som et verktøy for kunnskapsproduksjon på høyt nivå, forteller Norment.