Nå er 25-åringen desperat etter å flytte hjemmefra, byggene er for gamle og dårlige. Men Griegakademiet er et sterkt og levende akademi, fullt av både fremtidsplaner og stolt fortid. Vi har snakket med dekan ved KMD, Frode Thorsen, mangeårig instituttleder ved Griegakademiet, og Randi Rolvsjord, nåværende instituttleder, og bedt dem å si litt om bursdagbarnet. Først gir vi ordet til Frode Thorsen som var der for 25 år siden. Faktisk har han vært der helt siden 1978!
Et ekteskap med ups and downs
Gratulerer med jubileet, hva har det betydd at Griegakademiet ble en del av UiB?
– Tusen takk! Faglig sett har det betydd at Griegakademiet kunne utvikles videre innenfor solide rammer. Noen var bekymret for «akademisering» av de kunstneriske disiplinene, men jeg mener Griegakademiet i det store og det hele har hatt god kontroll på utviklingen og ikke blitt utsatt for press i den retning av UiB. Og ikke minst: Fra 2001 fikk de ansatte endelig forskningstid på linje med andre universitetsansatte. Det har vært avgjørende for videre utvikling og det hadde ikke vært mulig uten en overføring til UiB. Ellers har fagmiljøene profitert på tverrfaglig samarbeid – noe jeg selv kan underskrive på. Studentene har også fått langt større valgmuligheter.
Det var kanskje the bright side av dette ekteskapet?
– Ja, organisatorisk er det mer blandet. Det som har vært problematisk – tydelig påpekt i eksternevalueringen av instituttet i 2011 – er at Griegakademiet i lengre perioder hadde ulemper med å være tilordet HF på samme måte som de andre instituttene der. Da Griegakademiet ble etablert ble det faktisk anbefalt at Griegakademiet skulle få budsjett tildelt direkte fra universitetsstyret. Slik ble det ikke. Når det er sagt, vi som jobbet i ledelsen ble aldri møtt med uvilje fra HF, men UiB og HF rigget prosesser og budsjetter slik at Griegakademiet ble helt avhengig av spesialordninger og budsjettildelinger «utenfor rammen». Det var uforutsigbart, frustrerende og ikke holdbart i lengden. Dette kom jo også i tillegg til vedvarende problemer med uegnede lokaler.
Tredobling av studenttallet
Hvordan har Griegakademiet endret seg fra 1996 og frem til i dag?
– På alle vis. I bredde, høyde og dybde, - både kvantitativt og kvalitativt. Det har vært bortimot en tredobling av studenttallet og studietilbudet er sterkt utvidet. På 90-tallet var det i realiteten bare en cand.mag.-utdanning med klassisk og/eller pedagogisk profil. Nå har Griegakademiet forskningsgrupper, talentutviklingsprogram, utøving og komposisjon på alle nivå som dekker et stort sjangerspekter, bachelor i musikkvitenskap og et femårig integrert masterprogram i musikkterapi med 80-90 studenter. I tillegg kommer jo KMDs tverrfaglige PPU-program.
Jeg vil spesielt nevne merverdien som ligger i samarbeidet med Ole Bull Akademiet på Voss, GAMUT- Griegakademiets forskningsgruppe i musikkterapi – i samarbeid med Norce, den regionale forskerskolen Grieg Research School og Senter for Griegforskning, et lovende samarbeid med Kode. GA rommer nå altså et stort mangfold, fra rene kunstneriske til anvendte og teoretiske disipliner.
Så vil jeg også fremheve etableringen av KMD i 2017. Det at Griegakademiet har hatt en så positiv utvikling bidro til at en fusjon med KHiB ble en god match. KMD har, slik jeg ser det, skapt rammer som er fremtidsrettet for Griegakademiet, i tråd med internasjonal utvikling.
Griegakademiet sover aldri
Hva er typisk Griegakademiet?
– Egentlig det samme som preger de ulike miljøene i kulturbyen Bergen: Mye samarbeid og høy, utadrettet aktivitet. Griegakademiet er tydelig til stede i byens musikkliv. Tilsvarende gjelder for musikkterapimiljøet i helse og omsorg. Studentene og ansatte deltar aktivt. En hardtarbeidende og toppmotivert gjeng. Det er alltid aktivitet der, så og si døgnet rundt.
Hvem vil du særlig trekke frem som har vært viktig for utviklingen på Griegakademiet?
– Jeg synes det er vanskelig å trekke frem enkeltpersoner, for jeg mener Griegakademiet har utviklet seg basert på grundige diskusjoner i fagmiljøene. Jeg gjør likevel et unntak ved å nevne avdøde Morten Eide Pedersen. Han fikk stor betydning for komposisjonsmiljøet og hadde et omfattende nasjonalt og internasjonalt nettverk. Ellers var han ikke på noen måte bastant i sine oppfatninger om utviklingen av Griegakademiet, men han hadde en egen evne til å stimulere og løfte debattene.
Griegakademiet om 25 år
Om vi ser framover i tid, hvor er Griegakademiet om 25 år?
– Jeg tror Griegakademiet vil bringe inn mye i det vi gjerne kaller expanded fields. Altså at de tradisjonelle grenseoppgangene mellom de kunstneriske uttrykkene utfordres og viskes ut. Griegakademiet har flere meget lovende stipendiater som arbeider i det feltet.
Det har vært problemer for kunst og design i et nytt moderne bygg, er det noe dere tenker på i forbindelse med planer om nytt musikkbygg?
– Det vi har erfart med kunst og design er nok ganske typisk. Det er svært krevende å bo seg inn i nytt hus. Dessuten ble bygget planlagt med tanke på mer samarbeid på tvers, «over landegrensene», og det representerte nye tenkemåter sammenlignet med KHiB-tiden, da kunst- og designmiljøene befant seg i ulike hus og adskilte arealer.
Stolt instituttleder
Gratulerer med jubileet, også til deg Randi Rolvsjord!! Hva vil du si om Griegakademiets første 25 år? Og hva tror du om de 25 neste?
– Tusen takk! Jeg vil si at Griegakademiet har klart seg bemerkelsesverdig godt i 25 år. Dette til tross for svært store begrensninger i våre lokaler, og på grunn av våre dedikerte og kompetente studenter og ansatte. Jeg er helt enig med Frode Thorsen i at et nybygg er helt nødvendig for å kunne utnytte potensialene våre, og kunne utvikle oss slik at vi kan være mer fleksible i våre utdanningstilbud og forskningsaktivitet. Jeg er også i økende grad bekymret for at sammenhengen mellom lokaler og oppbyggingen av nødvendig infrastruktur og musikkteknolog, noe som er begrensende for vår tilpasning til samfunnsutvikling og utvikling i kulturliv og ulike typer musikerroller.
Hva mener du kjennetegner Griegakademiet i dag?
– Jeg vil gjerne fremheve Griegakademiets bredde i studietilbud og forskningsfelt. Med studietilbud og forskning både innenfor utøvende musikk og komposisjon, musikkvitenskap, musikkpedagogikk og musikkterapi har vi en virksomhet med stor bredde. Vi arbeider med svært ulike typer musikk, sjangrer og tradisjoner, og vår virksomhet rommer svært ulike musikalske praksiser og måter å bruke musikk på, fra konserter, sosiale praksiser med bruk av musikk, terapi, undervisning, og forskning.
Vil jobbe for mangfold i musikkmiljøet
Hva er det særlig viktig for deg å jobbe med som instituttleder?
– Griegakademiet har sterke forskningsmiljø med forankring både i kunstnerisk utviklingsarbeid og vitenskapelige tradisjoner. Jeg tror også at det er et viktig kjennetegn ved oss at vi har et fagmiljø der det skjer en del på tvers av slike tradisjoner, og jeg jobber for å fremme dette ved vår virksomhet.
Jeg tror at bredden vår et stort potensiale for oss når vi skal videreutvikle både studietilbud og forskning, og bli relevant som musikkutdanningsinstitusjon for et samfunn der musikerroller og musikkpraksiser er i endring. I dette er jeg også svært opptatt av at vi skal være en aktør som fremmer mangfold i musikkultur og musikkliv, og jeg tror dette er et godt spor for videre utvikling av våre fagområder også.
Hvordan har Corona-pandemien påvirket musikkutdanningen?
– I den siste tiden har jobben min vært ganske annerledes enn normalt. At vi står midt i en krevende pandemi utfordrer oss som musikkutdanningsinstitusjon på en særlig måte. Pandemien har på en paradoksal måte både vist oss hvor viktig musikk er for mennesker og for samfunnet, og samtidig lagt skarpe begrensninger på kulturlivet, og til muligheten til å spille sammen. Vi har lært mye om å være musikkutdanningsinstitusjon i denne perioden tror jeg på mange plan. Ikke minst gjennom en bevissthet om hvor stor rolle samspill må ha, og det tror jeg vi skal ta med videre. Nå skal vi stå oppreist gjennom dette, og komme styrket ut av det.
Skjevheter i kjønnsbalansen
Apropos utfordringer, hvordan er det å være den første kvinnelege instituttlederen ved Griegakademiet?
– Er jeg det? - og det var vel på tide da! Jeg skal nok innrømme at jeg i noen sammenhenger har merket at jeg er kvinne i en lederrolle, og jeg blir fremdeles overrasket noen ganger av at jeg blir overrasket over dette. Men i det daglige på Griegakademiet tenker jeg svært lite på at jeg er kvinne i den rollen, og jeg håper og tror at den kompetansen og den personen jeg er har mer betydning. Jeg er imidlertid bevisst på at det er en del skjevheter i kjønnsbalanse både på Griegakademiet og i musikkulturen for øvrig. Jeg har kanskje selv reflektert mer over min egen bakgrunn som musikkterapeut som leder av et institutt med dype røtter i konservatorietradisjonen. Om jeg ved å være den jeg er kan bidra til å utfordre noen fastklemte tradisjonelle roller er jeg stolt av det.