Under andre verdenskrig fikk norske krigsfanger som satt på Grini Fangeleir lov å danne et strykeorkester. Under konsertene de holdt i fangeleiren spilte orkesteret Griegs klaverkonsert i a-moll.
– Det var det repertoaret man kunne, men Griegs musikk hadde også den veldig sterke følelsesmessige virkningen på fangene, Grieg betød noe spesielt for dem, forteller Arnulf Mattes, førsteamanuensis og leder for Senter for Griegforskning ved Universitetet i Bergen som nylig ble overført fra HF-fakultetet til Fakultet for kunst, musikk og design. 

Musikk er politikk
Siden 2016 har Mattes jobbet med prosjektet 'Transforming the Nordic - Music and Politics in Norway 1930–45'. Der ser de på den politiske betydningen av kollektive minner som skapes gjennom musikk, og hvordan forholdet til Griegs og annen norsk musikk endret seg før, under og etter andre verdenskrig. Hvem var det for eksempel som fremførte Edvard Griegs musikk under de vanskelige forholdene mellom 1940 og 1945. Når ble den fremført og hvilket reportoar valgte man? Mattes forteller at den norske, nasjonale musikkens politisering under krigen er et sentralt tema i ‘Transforming the Nordic’, der også handlingene til levende protagonister som Geirr Tveitt og Harald Sæverud blir sett nærmere på.
 – Tveitt og Sæverud har vært sentrale komponister etter Grieg. De hadde begge en sterk nasjonal identitet og en særegen tilnærming til det nasjonale. Dette kom til uttrykk på ulike vis også under krigen, og har på langt nært vært utforsket grundig nok. 

Okkupantene prøvde å “ta” Grieg
Historisk sett har det i følge Mattes vært slik at Grieg har blitt tatt frem i kritiske situasjoner, når felles verdier er i fare, som under okkupasjonstiden. Hundreårsjubileet for Edvard Griegs fødsel i 1943 var for eksempel et historisk vendepunkt i dragkampen mellom nazipropaganda og sivil motstand på musikkfeltet. 
–  Naziene innså at de ikke kunne vinne Nordmennenes sympatier ved å hylle Grieg. Motstandsbevegelsen gjorde siden tilnærmet total boikott av musikklivet som sin hovedstrategi mot at norsk musikk kunne bli misbrukt i propagandaen.   Så mens Grieg ble forsøkt tatt som gissel av tyskerne, som en nordisk, germansk komponist, ble han også brukt som symbol for den kulturelle motstanden mot okkupasjonsmakten.  

Musikk som samfunnslim
Mattes sier videre at den nasjonale betydningen av Edvard Grieg og hans musikk ble etablert i nasjonsbyggingstiden fram mot unionsoppløsningen i 1905. 

Men har oppfatningene av Grieg og hans musikk endret seg siden? 

–  Griegs posisjon endret seg som sagt både før, under og etter andre verdenskrig. De store Grieg-jubileene i 1993 og 2007 viser også hvordan Griegs musikk er med å skape fellesskap helt fram til vår tid og det kan se ut som om Griegs nasjonsbyggende egenskaper stadig er etterspurt i tider når kulturell konsensus står i fare for å løse seg opp. Da står Griegs musikk tilbake som kanskje det viktigste samfunnslimet.

Også kunstneren utfordres i krisetider
Mattes tror musikken blir et forsvar for det som holder samfunnet sammen og forteller oss hvem vi er.
–  I dag opplever vi at det etiske fundamentet av samfunnsordenen på ny er under press, og mer enn det: selve forholdet av mennesket til naturen blir satt på en eksistensiell prøve.  Men det ser ut til at det i krisesituasjoner blir lettere å skjønne hva som står på spill og er verdt å kjempe for, sier Mattes. I slike situasjoner blir kunsten og kunstneren utfordret på en helt annen måte: Det gjelder å delta i ‘verdikampen’, som Grieg gjorde i sin tid ved å gjøre den kollektive lengselen en del av sin søken etter sitt individuelle uttrykk. Slik kan man som kunstner forholde seg til sin samtid og utfordre den etablerte forståelsen av fortellingen om hvem vi er. På den måten har musikk alltid tatt del i det politiske, hevder Mattes. 

Grieg som døråpner
–  Med tanke på den store påvirkningen av norsk musikk gjennom utlandet, særlig Tyskland i tiden helt fram til 2. verdenskrig, hvordan har den kulturelle utvekslingen påvirket den nasjonale selvforståelsen? 

– For Senter for Griegforskning er det svært viktig å delta i internasjonalt forskningssamarbeid som kan gi oss nye ‘utenfra’-perspektiver på norsk musikkhistorie, sier Mattes. Han forteller at internasjonalt er Grieg et berømt navn, på linje med for eksempel Beethoven.  –  Grieg er en universell referanse med stor gjenkjennelsesfaktor som det er veldig lett å få interesse for. Han en døråpner, sier Mattes, og legger til at det for eksempel er store miljøer i tidligere Øst-Europa, USA og ikke minst Kina der Griegs musikk møter enorm interesse.  Dette ønsker Senter for Griegforskning å forske mer på i samarbeid med partnere i de respektive landene.
Også i Norge er Grieg fremdeles veldig aktuell. Mattes trekker fram NRK-satsingen 'Grieg minutt for minutt' i 2018, i forbindelse med 175-årsjubileet for Grieg , som et eksempel på at komponisten fenger brede lag av folket. –  Selv om lyttertallene viste at det helst var godt voksne mennesker som så på, er noe av det spesielle med Grieg er at musikken hans skaper felles minner. Alle kan koble seg opp, den effekten er veldig umiddelbar og knyttes til natur og landskap, sier Mattes. Han mener at det vil være spennende å undersøke  hvordan denne NRK-satsningen virker på et utenlandsk publikum, som man an anta har kulturelle referanser som er forskjellige fra de norske. 

Det store i de små former
Senter for Griegforskning ønsker også å gå grundigere inn i hva som utgjør det spesielle med Griegs musikk. Hva skiller han for eksempel fra Brahms og Schumann? I følge Mattis er det spesielle med Grieg er at han fokuserte på 'de små former'. 
– Griegs estetikk er knyttet til en slags tanke om at det ‘store’  ikke trenger å være ensbetydende med monumental størrelse. Her ligger nok også en forklaring for nærheten til det folkemusikalske. Men i utgangspunktet var Grieg veldig påvirket av det tyske, med den dramatiske symfonien som musikalsk forbilde. Grieg kom utenfra og hvis han skulle etablere seg som kunstner i Tyskland, måtte enten føye  de tyske kritikerne og tilpasse seg eller ta en risiko ved å gjøre noe annet. Dermed risikerte han å ikke få suksess. Men det motsatte skjedde: hans musikk ble enormt populær allerede i hans levetid hos det brede publikum. Hos kritikerne og musikkviterne ble han imidlertid ansett som en utpreget romantisk ‘salongkomponist’, ikke helt på høyde med de store tyske mestre. 

–   Grieg er underkjent
Fordommer mot Grieg har lenge hengt igjen i den internasjonale musikkforskningen, som foretrakk å analysere og fortolke de store verkene, med sine komplekse strukturer. De siste årene har ‘små former’ fått mye større oppmerksomhet, ikke minst gjennom populærmusikkforskningen. Ifølge Mattes har Grieg som komponist vært underkjent, og Grieg er blitt nesten et større populærkulturelt fenomen enn finkulturelt. Griegs popularitet blir brukt mot han og han har aldri fått den samme kredibiliteten som Beethoven og Schumann.  Mattes mener at man dermed ikke har utviklet og fornyet metoder og tilnærminger, som kan vise de særegne grep som Grieg har tatt for å gjøre de små ting ‘store’ og ‘dype’; mye av Grieg-effekten ligger i det.

Det hvite, mannlige geniet
–  Men det er noen fallgruver ved å forske på Grieg, sier Mattes. Grieg har oppnådd en eksepsjonell ikonstatus og Grieg virker uangripelig, sett med norske øyne.  Han personifiserer idealbildet av den ‘gode’ kunstneren, både i estisk og estetisk forstand.  
–  Grieg passer så altfor godt inn i bildet av hvit mannlig geni. Jeg vil jobbe for at Griegsenteret skal overraske og kanskje gi motstand til eksisterende oppfatninger om Edvard Grieg. Han skal ikke behandles med ærefrykt.  Vi skal jobbe med å få frem de ‘glemte’ sidene ved hans virksomhet som kunstner og offentlig person i 1800-tallets borgerlige samfunn.  

Hvor ble det av kvinnene?
Mattes nevner som eksempel at Griegs forhold til folkekulturen kan studeres på nytt gjennom kritiske briller. Har de tallrike biografiene som eksisterer om Grieg vært med å reprodusere myter, som burde etterprøves i lys av ny kunnskap om historiske fakta og kulturelle betingelser? Et annet tema er forholdet til kvinnen i Griegs tid. Hvilken rolle spiller kvinnen i musikken? 
–  Ved siden av Nina Grieg, som et av de prominente eksemplene, eksisterer det ikke så mye systematisk forskning rundt kvinnelige norske musikere og komponister.  Man kan spørre seg hvorfor. Er det fordi de ikke skrev like god musikk? Valgte de ‘feil’ stil? Ble deres musikk framført på en annen måte? Og hva med alle utøverne, særlig de kvinnelige sangerne som framførte komponistenes romanser? Hvem var de? Hvor ble de utdannet, hvilken karriere gjorde de? Hvilken innflytelse hadde de på komponistene? 

Kvinnesynet i norsk musikk
Spørsmålene er mange, og kjønnsperspektivet lenge har vært fraværende i den norske musikkhistorien, hevder Mattes. Senter for Griegforskning jobber nå med en ny søknad som ser på kjønn og kvinnesyn i norsk musikk.
–   Vi vil inn og se hvordan kvinnene blir framstilt i norsk musikk, for eksempel som mytologiske skikkelser. I tillegg er det mange kvinnelige musikere og utøvere som var store før krigen. Nå mangler vi sporene etter dem, framføringshistoriene. Historien har vært dominert av mannen og verket – geniet. Også den norske musikkhistorien, viser det seg, er ikke bare om store menn, men det ser sånn ut for historiefortellingen har hatt en slagside. 

Mange fag møtes rundt musikken
Arnulf Mattes har vært leder for Senter for Griegforskning i tre år og er full av entusiasme for det tverrfaglige forskningsmiljøet rundt senteret. 
– Det er viktig for oss å samarbeide med de humanistiske fagene, historikere, etnologer og sosiologer. Musikalsk fortolkning er en kulturell praksis! Det samme gjelder for musikk og politikk, vi ser på forholdet mellom et verk, det som skjer der musikalsk, men for å forstå meningen, betydningen, formgrep og stil må vi også se på faktorer som er knyttet til referanser som peker utenfor verkets ‘autonomi’. Som musikkvitere er vi del av kulturvitenskap, samtidig har vi  mye å lære av de utøvende musikerne og sceniske fag, og deres erfaringer og teorier om performativitet. dvs. rommet musikken ‘iscenesettes’ i, og der utøveren og lytteren går inn i en dynamisk relasjon, avslutter Mattes.

Fakta:
Senter for Griegforskning ble i 2011 etablert ved Universitetet i Bergen i samarbeid med Bergen kommune, med økonomisk bidrag fra Kavlifondet og Trond Mohn. Senteret er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen, Bergen kommune ved Bergen Offentlige Bibliotek og Kunstmuseene i Bergen ved KODE komponisthjem. 

Prosjekter ved Senter for Griegforskning
'Transforming the Nordic - Music and Politics in Norway 1930–45'. Prosjektet er et internasjonalt forskerprosjekt etablert ved Senter for Griegforskning i kooperasjon med Universität Münster og Deutsche Forschungsgemeinschaft (DFG). Støttes av Goethe Institut Norwegen. 

I 2019 kommer boken:'The Nordic Ingredient. European Nationalisms and Norwegian Music since 1905'. Den utgis av Arnulf Mattes (Senter for Griegforskning) og Michael Custodis (Universität Münster).

Senter for Griegforskning deltar også i det kunstneriske utviklingsarbeidet ‘(Un-)settling Sites and Styles - Artistic research project’ ved Griegakademiet-Institutt for musikk.
Senter for Griegforskning utvikler for tiden en ny, engelskspråklig digital ‘Grieg Research Guide’, i samarbeid med Universitetsbiblioteket i Bergen og Bergen Offentlige Bibliotek. Denne vil for første gang gjøre hele verkskatalogen til Grieg tilgjengelig digitalt sammen med oppdatert vitenskapelig bibliografi med de siste, internasjonale bidrag til Griegforskningen.

Grieg Research Guide skal etter hvert utvides med flere Grieg-ressurser, en digital brevsamling og historiske lydopptak. Etterhvert vil også andre samlinger kunne legges inn og gjøres tilgjengelig digitalt, som Ole Bull og Harald Sæverud.