– Konserten under Festspillene blir veldig representativ for hans musikk, den går helt tilbake til konsert for fiolin og popband fra 1970-tallet, en kombinasjon ingen andre enn Hvoslef noensinne  har skrevet for, forteller pianist, og professor ved Griegakademiet – Institutt for musikk, Einar Røttingen. Sammen med fiolinist Ricardo Odriozola står han bak konserten.  De har med seg både etablerte musikere og studenter fra Griegakademiet på scenen. Røttingen har i mange år vært begeistret for Hvoslefs komposisjoner og har bestilt nye verker fra den bergensbaserte komponisten. Hvoslef er fremdeles like aktiv og komponerer fortere enn  Røttingen klarer å spille inn CD’er med musikken hans. Innspillingen av den niende i rekken av Hvoslefs kammermusikk pågår nå. Fortsatt  er han etterspurt, med nye verker blant annet for Oslo Filharmoniske Orkester og Bergen Filharmoniske Orkester.  
 
Vil gi Hvoslef en større plass 
– Under konserten 25. mai er det de siste verkene til Ketil Hvoslef som skal spilles.  Det vil bli urfremførelse av en strykekvartett, en trio for piano, sopran og alt, noe som også spesielt, og et stykke for 8 celloer. Det blir et veldig variert lydbilde, smiler Røttingen. 
 
Han forteller at Hvoslef jobber tett med musikerne, og at det er et poeng å få gjort dette mens han er i live og kan overvåke fremføringen. 

– Justeringer som forbedrer fremførelsen blir gjort sammen med Ketil og utøverne. Det er en svært inspirerende måte å jobbe på. Utfordringen er hvordan få disse instrumentene til å fungere sammen. Han elsker det og har det mye gøy med det, sier Røttingen som understreker at Hvoslefs komposisjoner kunstnerisk og kvalitetsmessig er på høyt internasjonalt nivå. 

– Etter min mening har han ikke fått den plassen han fortjener, og det prøver vi å gjøre noe med.  
 
Likner kriminalnoveller 
En utenforstående kan tenke at Hvoslef med sine uvanlige instrumentkombinasjoner har en nokså vill inngang til å komponere. Men i følge Røttingen er det heller det motsatte som er tilfelle. 
 
– Han er en veldig praktiker, og er opptatt av at alt skal ha en funksjon; her er de tilgjengelige instrumentene, hva kan vi gjøre med det. Men spennende blir det absolutt. Han skriver musikk som en kriminalroman, der målet hele tiden er skape en spenning. Bakgrunnen som rockemusiker er med å skape en veldig rytmisk groove i musikken hans. Den er veldig publikumsvennlig for de menneskene som er interessert i å lytte aktivt! 
 
Som å se en god film 
Så betyr det at komposisjonene til Hvoslef er mindre kompliserte enn hans far, Sæveruds? 

– Hm, la meg tenke, ja og nei, de to har veldig forskjellige uttrykk.  Noen av Sæveruds stykker har blitt veldig populære, som for eksempel Kjempeviseslåtten, mens andre er mer utilgjengelige.  Med Ketil Hvoslef er det mer som å gå og se en god film; Du husker enkelte scener, men det viktigste er intensiteten er der hele tiden. Den gjør at du ikke kjeder deg et øyeblikk, og så er filmen over.  
 
Har du selv latt deg påvirke av Hvoslef? 

– Haha, jeg skriver ikke krim, men han har påvirket meg musikalsk, både han og Sæverud. Noe de har felles, er at de begge har forbindelse til wienerklassisk, særlig til Haydn. De har også påvirket meg med tankegangen om å økonomisere med virkemidler og alt materiale er viktig. Det er en livsfilosofi bak dette, en livsholdning om tilstedeværelse, at alt kan være interessant, også uventede ting,  

Så du den fuglen? 
Røttingen utdyper: – Når jeg treffer Ketil, eller Sæverud mens han levde, har de det til felles at det alltid er noe de hadde opplevd den dagen, de vil fortelle, som; Så du den fuglen? Hørte du den lyden? De deler en intensitet og interesse for livets uventede opplevelse, og den holdningen glir inn i musikken. Sånn er det også med deres egne komposisjoner, hvis du ikke er interessert i å oppfatte poenget, og  dele den livsholdningen, så går den hus forbi. Publikums deltakelse er viktig, det skal ikke være enveis kommunikasjon, man skal lytte sammen i felleskap.  

Livslangt forhold til Griegakademiet 
Griegakademiet (tidligere Bergen Musikkonservatorium) har hatt et forhold til Ketil Hvoslef i 56 år. Fra 1963 til1979 underviste han ved Bergen Musikkonservatorium. I 1974 bestilte Bergen Musikkonservatorium en kvartoni, (red.mrk for fire instrumenter) og siden den gang har Hvoslef vært en yndet komponist for musikere tilknyttet Griegakademiet – Institutt for musikk.  

– Vi har vært mange lærere her som har bestilt verker fra Hvoslef, og slik er det fortsatt, sier Røttingen som lover en spennende og svært variert hyllestkonsert for Hvoslef under Festspillene. 

Einar røttingen.jpg
Pianist og professor Einar Røttingen øver til Festspillkonsert med Ketil Hvoslefs verker. Foto: Hilde Kvalvaag, Universitetet i Bergen

 

Fakta: 
Ketil Hvoslef ble i desember 2018 utnevnt til Ridder av 1. klasse av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin innsats for norsk samtidsmusikk. Han har komponert 140-150 større og mindre verk. 

Et utvalg av Hvoslefs verksliste (fra Store Norske Leksikon) 

  • Concertino for klaver og orkester, 1964 

  • Blåsekvintett, 1964 

  • Suite for gitar, 1966 

  • Duetti per fagotti, 1966 

  • Strykekvartett nr. 1, revidert utg. 1969 

  • Strykekvartett nr. 2, 1964 

  • Flauto solo, 1970 

  • Rondo con variazione, 1970 

  • Mi-Fi-Li, for orkester, 1971 

  • Konsert for kontrabass og orkester, 1973 

  • Kvartoni, 1974 

  • Konsert for kor og kammerorkester, 1977 

  • Oktett for fløyter, 1978 

  • Konsert for violin og popband, 1979 

  • Balladen om Narkis och Eko, 1983 

  • Hjallarbrui (tekst K. Horvei), 1983 

  • Frøken Julie 

  • Faust, 1985 

  • Døde sardiner. Mimisk kriminal-opera med lysbilder (tekst G. Staalesen), 1987 

  • Entrata bergensis, 1989 

  • Fiolinkonsert, 1988–89 

  • Cellokonsert nr. 2, 1990–91 

  • Konsert for klaver og orkester, 1992 (rev. 1993 og 1999) 

  • Strykekvartett nr. 3, 1998–99 

  • Barabass, 2001