- Vi ønsker å fremme en diskusjon om hvordan endringene i forholdet mellom det globale og lokale påvirker arbeidsbetingelsene og -metodene til frilansere. Ved å fokusere på kuratoren er Humans of the Institution en like viktig diskusjon for frilansere, som for institusjonene på kunstfeltet, sa førsteamanuensis Anne Szefer Karlsen i forkant av konferansen. Szefer leder for Norges eneste masterutdanning for kuratorer -
Kuratorpraksis ved Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB.

Se videodokumentasjon og les mer om konferansen.

Diskusjon om strukturelle forhold
- Konferansen springer ut av et stort behov for å diskutere konkrete problemstillinger som påvirker kuratorer internasjonalt, så vel som i Norge. Det blir diskusjoner om økonomiske, politiske og strukturelle forhold som er avgjørende også for kunstinstitusjoner, som er kuratorens arbeidsgiver, sier Szefer Karlsen, som har tatt initiativ til konferansen sammen med den australske frilanskuratoren Vivian Ziherl.

I løpet av tre dager ble tema som sensur, boikott, honorarer, biennaler, gjestearbeid og arkiver sett på i lys av at globaliseringen av kunstfeltet ikke har påvirket alle på samme måte.

Utdanning teller økonomisk og profesjonelt
Samme uke som konferansen ble Norsk Kuratorforenings rapport om kuratorens arbeidsvilkår og oppdragsgivere publisert. Undersøkelsen blir presentert på konferansen og utgjør et viktig datagrunnlag for diskusjonene. I undersøkelsen kommer det blant annet fram at:

  • 36% oppgir å ha mottatt [offentlig prosjektstøtte i form av] stipend i sitt kuratoriske virke, 64% har ikke mottatt stipender. [...] Andelen som har mottatt stipend er langt høyere blant dem med en særegen kuratorutdanning. 75% av dem som har en kuratorutdannelse har mottatt stipend. 25% av dem uten egen kuratorutdannelse har mottatt stipend.

  • 80% av dem som har en egen kuratorutdannelse mener utdannelsen er “av stor” eller “svært stor” betydning. [...] Respondentene fremhever flere områder kuratorutdanningen har hatt en betydning. Kompetansehevende, nettverk, jobbtilbud og praktisk erfaring trekkes frem av flere.


Dette understreker betydningen av utdannelse for kuratorer, både i reelle produksjonsmuligheter, men også som en avgjørende faktor for opplevelsen av å agere i et profesjonelt marked. Samtidig avslører undersøkelsen at kuratorer har en like sammensatt økonomi som andre innholdsleverandører i kunstfeltet, sier Szefer Karlsen, noe som ble videre diskutert under konferansen i Amsterdam. 

Les hele undersøkelsen til Norsk Kuratorforening her.

Fakta om Kuratorpraksis ved KMD 

  • Kuratorpraksis er eget fagfelt ved Institutt for kunst ved Fakultet for kunst, musikk og design (KMD), Universitetet i Bergen

  • Er Norges eneste masterutdanning for kuratorer

  • MA Kuratorpraksis er en toårig seminarbasert utdanning rettet mot profesjonelle kuratorer, frilansere så vel som kuratorer ved institusjoner

  • Fra 2004 til 2014 tilbød Kunst-og designhøgskolen i Bergen «Skapende kuratorpraksis», en etterutdanning for profesjonelle kuratorer. I 2015 avløste MA Kuratorpraksis den tidligere etterutdanningen

  • Fra 2017 er MA Kuratorpraksis et internasjonalt rettet studium, og eneste studium av sitt slag i Norge

  • MA Kuratorpraksis ledes av førsteamanuensis Anne Szefer Karlsen

  • MA Kuratorpraksis bygges opp av seminarer, workshops og forelesninger med en rekke nasjonale og internasjonale profesjonelle kuratorer og andre fagfeller

Om konferansen Humans of the Institution 

  • Humans of the Institution er Kuratorpraksis sin første internasjonale konferanse, som ble organisert i samarbeid med frilanskurator Vivian Ziherl i Amsterdam

  • Fra Norge var Norsk Kuratorforening invitert til å presentere undersøkelsen av kuratorers arbeidsvilkår

  • Humans of the Institution var en tredagers konferanse der en rekke toneangivende internasjonale bidragsytere diskuterte hvem som har definisjonsmakt i dag ved å trekke fram frilanserens rolle – på kunstfeltet spesielt, men også i en globalisert verden mer generelt

  • Konferansen ble organisert av kuratorer, basert på deres erfaringer, men hadde en tydelig oppfordring om deltagelse fra kunstnere, skribenter, journalister og designere blant andre innholdsprodusenter og frilansarbeidere

  • I Amsterdam samlet det seg 40 banebrytende stemmer i et offentlig ordskifte, der frilanserfaringer kastet lys over endrede institusjonelle strukturer, ikke/ansettelse i global skala og den fremtredende rollen nettverk spiller i ledelse og maktdistribusjon

  • Helgens konferanse strømmes direkte av DiGUiB Læringslab

  • Publikum ble oppfordret til å delta i en av seks arbeidsgrupper mandag 27. november, fora der målet var å definere konkrete tiltak, datainnhenting, opplysningsarbeid, og solidaritet med hverandre. Arbeidsgruppene heter: Archives & Individuals, Biennials & Guest Work, Boycott & Mobilisation, Censorship & Strategy, Critical Regionalism, og Fees & Conditions