Tidligere student Miriam Sleire mottok DOGA-merket nykommer

Sleires prosjekt ved Institutt for design har gitt henne DOGA-merket nykommer for 2023, med begrunnelsen at det fremhever verdien av lokale ressurser og tradisjonelt håndverk på en overbevisende måte både ivaretar bærekraftighet og ressursbruk. Ved å kartlegge arkitektoniske særtrekk og skape et identitetsatlas, bidrar Sleire til å bevare og revitalisere Færøyenes kulturelle identitet.

- Å motta nykommer merket betyr utrolig mye. Det er en seier for meg personlig på mange plan, og det betyr også at tematikken og problemstillingene i oppgaven får økt oppmerksomhet og fokus. Å få presentere noe man har brukt to år av livet sitt på for mennesker som lytter, verdsetter og priser arbeidet ditt er en surrealistisk og god opplevelse! Gjennom studiet valgte Miriam Sleire å dykke ned i sin færøyske bakgrunn og søke etter måter å revitalisere tradisjonelle praksiser på, nærmere bestemt ullproduksjonen. Hun oppdaget at ullen fra sauene her har mistet så mye markedsverdi at det brennes, som igjen drev henne videre til å undersøke om man kan skape nye verdikjeder som passer dagens markeder og som befolkningen på Færøyene kan ha nytte av.

- Det er viktig at vi setter søkelys på bærekraft og riktig ressursforvaltning ettersom vi på så mange måter har blitt så moderne og globaliserte at helt enkle tanke- og levesett forsvinner. Alt skal gå fort, alt skal være rimelig og alt skal være nytt. Jeg tror at mange løsninger kan ligge i historien bak oss, og i kunnskapen til tidligere generasjoner som vi kan anvende i moderne kontekst. Og vi som formgivere har unike muligheter til å undersøke hvordan sammenføyningen av fortid og fremtid kan se ut.

- Jeg opplever på lik linje med mange andre hvordan omgivelsene våre blir likere og likere. I altfor lang tid har vi latt oss inspirere av internasjonale stiler og byggemåter, mens vi glemmer mange av våre egne. Vi er i et veiskille nå hvor vi fremdeles har en del sterke kulturuttrykk igjen, men vi har også veldig mye nytt, uten referanser til sted eller kultur. I dette veiskillet blir det viktig å tenke over hvor vi fører stedene våre.

DOGAs jury har hyllet deg for å dykke dypt inn i lokale særpreg og skape ullprodukter av høy kvalitet, preget av sanselighet og omsorg for mennesker. Hvilke verdifulle erfaringer har du fått, og hvordan gikk du frem i samarbeidet?

- Jeg opplevde startfasen som veldig vanskelig, det å finne en retning og et bestemt perspektiv med arbeidet var utfordrende. Jeg kontaktet forskjellige fagpersoner og holdt 5 dybdeintervju hvor utgangspunktet egentlig var «hva betyr identitet for deg og hvordan jobber du med identitet i dine prosjekt?» Uten at jeg selv visste hvor svarene ville lede eller hva jeg egentlig skulle få ut av intervjuene. Men svarene gav flere muligheter og banet vei for nye tanker om retningen i prosjektet. Det kom frem at sted er det viktigste utgangspunktet i en designprosess. Både stedet man designer for, men også stedet man selv er fra, ens egen identitet. Derfra tok jeg kontakt med familien min på Færøyene, og vi dro på familietur sommeren 2022. Her benyttet jeg selvsagt muligheten til å kontakte lokale aktører og «ulleksperter» og jeg fikk masse innsikt i bearbeiding og prosess. Jeg reiste tilbake noen måneder senere alene hvor jeg kartla og dokumenterte arkitektoniske trekk og spesielt fargene i arkitekturen i forskjellige bygder. Tilbake i Bergen innså jeg etter hvert at jeg ikke hadde nok tid til å bearbeide all ullen alene, og tok kontakt med Hillesvåg Ullvarefabrikk som sa ja til å vaske og karde ullen for meg. Jeg tok også kontakt med en kjent forkjemper for ull her på vestlandet, og hun fikk meg i kontakt med enkeltpersoner som spinner og jobber mye med ull. Disse fantastiske frivillige spant ullen for meg, og delte erfaringer og teknikker. Uten dem hadde jeg aldri kommet i mål.

- Jeg startet på masterstudiet uten noe særlig kunnskap om noe som er relatert til faget, men jeg har hengt meg på professorer og stilt dumme spørsmål, jeg har mast og fått innsikt i alle slags prosesser. De oppfordrer oss til å være selvstendige, og det må man absolutt lære seg å bli, men jeg har alltid sett på studiet og de ansatte på fakultetet som en kunnskapsbank og ikke vært redd for å få dem til å dele den kunnskapen med meg. Og gjennom masterprosjektet visste jeg at jeg trengte massevis av andres kunnskap for å finne svarene jeg trengte.

- Veien videre for meg er litt uklar, arbeidsmarkedet i Bergen er i en vanskelig situasjon og jeg håper det åpner seg opp litt mer i løpet av året. Jeg har et stort ønske om å få formidlet prosjektet på Færøyene, det er tross alt for dem og for deres bruk. Også håper jeg selvsagt at denne prisen og oppmerksomheten kan skape noen samarbeid videre!