Thora ble skrevet i en periode som benevnes som gullalderen i norsk musikkhistorie. Komponisten skrev selv også librettoen med utgangspunkt i historien om mordet på Håkon Jarl på gården Rimol i år 995, slik den er fortalt i Snorre Sturlasons saga. Operaen blir derfor også kalt Thora paa Rimol. Dette er så vidt vi kjenner til den første komplette trykte notematerialet til en opera fra en betydelig norsk operalitteratur skrevet i årtiene før og etter unionsoppløsningen i 1905.
Frem i lyset
Prosjektet med å lage et komplett notemateriale startet så langt tilbake som i 2001– da den pensjonerte rektoren Sivert Fløttum tok kontakt med Nasjonalbiblioteket og fikk en bunke med håndskrevne noter, et partitur på både norsk og tysk som ikke var rørt på 100 år. Fløttum ble intervjuet om dette kulturhistoriske materialet, og i etterkant ble Harald Bjørkøy kontaktet:
– Ingen hadde hørt dette før, og nysgjerrigheten våknet. Hvordan ville dette låte?
Trondheims symfoniorkester besluttet å spille inn musikken på CD i 2001, til glimrende anmeldelser. Trønderoperaen satte opp musikkdramaet på historisk grunn i Melhus i Sør-Trøndelag i slutten av 2002. Dermed fikk operaen sin verdenspremiere like i nærheten av vikinggården Rimol, der dramaets handling finner sted. Operaen er siden framført i scenisk versjon tre ganger.
200 involverte
Bjørkøy forteller at utgivelsen er resultatet av de involverte kunstnernes arbeid med Thora som musikkdramatisk verk helt fra starten. Både med lyd-dokumentasjon, CD-utgivelse, scenisk urframførelse og gjentatte sceniske framføringer fram til 2015.
Ettersom Thora aldri ble framført i samtiden, ble den heller aldri korrigert slik komponistene gjerne gjør i samarbeid med de utøvende kunstnerne i løpet av prøver og forestillinger. Bjørkøy anslår at så mange som 200 personer har vært i sving for å få denne operaen fremført på scenen, innspilt og gjennomarbeidet. Notematerialet er derfor, slik det nå
foreligger, en praktisk utarbeidet utgave. I arbeidet med notematerialet har også dirigent ved Den Norske Opera & Ballett, Terje Boye Hansen, vært sentral i tillegg til Bjørkøy.
Renessanse
Til tross for at operaen Thora har vært lite kjent, er ikke Borgstrøm ukjent, ifølge Bjørkøy. Han var en spesiell komponist, en såkalt programmusiker, alt han skrev skulle fortelle en konkret historie. Borgstrøm ble betraktet som en betydelige komponist av blant annet Edvard Grieg, og komponisten Arne Nordheim skal, etter å ha studert Borgstrøms orkesterpartitur, ha uttalt at «Borgstrøm er Norges betydeligste komponist». Likevel har han vært nesten helt fraværende fra norske konsertprogram etter krigen, men er med blant annet framføringene og noteutgivelsen av Thora nå for alvor i ferd med å få sin renessanse.
Thora-framførelsen i 2002 førte blant annet til at Den Norske Opera nedsatte en arbeidsgruppe for å gjennomgå det norske operarepertoret fra før 1940. I kjølvannet av oppførelsen av Thora er en rekke tidligere helt ukjente verker av Borgstrøm blitt spilt inn, eksempelvis hans fiolinkonsert og de symfoniske diktene ”Jesus i Getsamane ” og ”Die Nacht der Toten”
Fortsatt aktuell
Utgangspunktet for historien om Thora og mordet på Håkon Jarl er lokal. Men temaet er universelt. Som regissør ved uroppførelsen i 2001, Marianne Bergløf, skriver i innledningen til notematerialet: "Musikkdramaet Thora er ikke bundet til stedet Rimol, til Trøndelag eller engang til Norge. Konflikten i verket er universell: Kjærlighet og svik, makt og avmakt". Og videre skriver hun at rammekonflikten, kristningen av Norge, kan beskrives som en av de største omveltningene i historien vår. Likevel er det her snakk om dimensjoner som ikke er bundet til tid og sted. Opprør, omveltning, maktmisbruk og religionskrig kan knyttes til alle tidsepoker.
Veien videre
Arbeidet med operaen Thora og utgivelsen av notematerialet har fått ringvirkninger, også utover programvalg. Det er blant annet skrevet flere masteroppgaver om operaen og Borgstrøm innen musikkvitenskap, både nasjonalt og internasjonalt. Forskningsprosjektet «I skyggen av Grieg", som er et kunstnerisk utviklingsprosjekt (KU-prosjekt) ved Griegakademiet, har fokus på de mange ukjente sangene til seks norske operakomponister (1860 - 1930). Arbeidet inkluderte gjennomgang av notemateriale, studentprosjekter, dokumentasjonsopptak, CD-innspilling og noteutgivelser. Ønsket er blant annet å bidra til å fremme og formidle vår egen kulturelle arv innen musikkfeltet og synliggjøre norsk musikk som av ulike årsaker er mindre kjent.
Bjørkøy har selv vært med å fremføre operaen, og sier han er stolt over at verket nå er tilgjengelig for alle interesserte:
– Vær så god, her er notene! Det blir spennende å følge Thora videre.