Synne Halle og Julie Liisberg har mottatt Polyfons 6-ukers lange sommerstipend for musikkterapistudenter på 40.000 kr.
– Stipendet var viktig for meg på veien inn i forskningen. Jeg fikk kjenne på hvorvidt jeg syntes forskning var gøy eller ikke - og det var det! sier Synne.
For henne var erfaringen avgjørende da hun søkte forskerlinjen på studiet. I prosjektet «Stemmebruk i møte med mennesker med pustevansker – Et scoping review», jobber hun med en oversiktsartikkel sammen med veileder Claire Ghetti, som skal legge grunnlag for fremtidig forskning.
– Jeg jobber mest med databaser der lesing og koding er den største delen av arbeidet. Med veileder diskuterer jeg funn og hva de betyr for kartleggingen, i tillegg til å se etter kunnskapshull. Det er gøy og lærerikt å få styre litt selv - å bli behandlet som en forsker og føle seg likeverdig i diskusjoner og idémyldringer. Det å få snuse på et større forskningsprosjekt har jeg gitt meg lysten til å fortsette med forskning selv, forteller Synne.
De har begge fått bidratt i de faglige diskusjonene med veiledere.
– Det er det som er så fint med miljøet her. Det er lite og en kommer tett på og skaper gode samarbeid, forteller Julie Liisberg.
Hun jobber med prosjektet «Kartlegging av norske musikkterapeuters kompetanse, erfaringer og perspektiver rundt kjønnsmangfold» med veiledning fra Ruth Eckhoff (Norges Musikkhøgskole) og Simon Gilbertson (UiB).
– Dette er en undersøkelse som jeg alltid skulle ønske eksisterte i Norge. Stipendet har gitt meg mulighet til å jobbe med forskning som jeg hadde et behov for at fantes, forteller Julie.
Undersøkelsen har sin rot i funnene til musikkterapeuten Gray Baldwin (USA) og hens «Team Rainbow» av musikkterapeuter. Julie tok kontakt, fikk til et Zoom-møte og vips, så var Baldwin blitt en slags bonusveileder i undersøkelsen.
– Undersøkelsen har måtte justeres litt etter norske forhold, og nå har den på en måte fått sitt eget liv, ler Julie.
Etter undersøkelsen er besvart skal hun oversette den og sende over til Baldwin.
– Det blir gøy å se hva hen tenker om min vinkling og tolkning av spørsmålene.
Nylig ble papir etter papir lagt utover kantinen på Griegakademiet i planleggingen av undersøkelsen. I den tidligere forskningen har det vist seg at musikkterapeuter har kunnskapshull og fått lite opplæring i møte med LGBTQIA+-miljøet (Lesbian, Gay, Bisexual, Transgender, Queer, Intersex, Asexual/Aromantic/Agender +). Mens musikkterapeutene selv mener de er komfortable, sier klienten selv at de ikke er det og blir møtt med manglende kunnskap og lite forståelse.
– Vi må utdanne oss i identitet, forteller Julie. Hun håper undersøkelsen kan ruste dem som skal i møte med minoriteter som har større helseutfordringer.
I høst skal Julie presentere prosjektet sitt som plakat på Polyfon-konferansen og utforme en fremtidig artikkel.