UNN tilbyr et av landets to medisinfrie enheter til psykosepasienter. Den andre enheten er på Åråsen, DPS på Nedre Romerike. Behandlingstilbudene har vakt internasjonal oppsikt, og har blant annet vært dekket av BBC og fransk TV2. Den har imidlertid i Norge møtt sterk kritikk fra psykiatere for å ikke i tilstrekkelig grad være forskningsbasert. Noen mener det kan være farlig med et helt medisinfritt tilbud til psykosepasienter, og i kjølvannet av de medisinfrie enhetene har det oppstått en debatt preget av sterk polarisering. Det er økt brukerinvolvering som har banet veien for medisinfrie enheter i helsevesenet. I følge Tore Ødegård fra UNN var det dette som var etterspurt av Fellesaksjonen for medisinfrie tilbud og som stod i oppdragsbrevet fra Helse- og omsorgsdepartementet.
Lite forskning på langtidsvirkninger av antipsykotika
På årets Polyfon– konferanse var «Musikk, mening og medisinering» tema og Ødegård var en av hovedgjestene. Målet med den medisinfrie enheten Ødegård representerer har vært å utforske alternative måter å håndtere ulike symptomer som stemmehøring, hallusinasjoner, uro, redsel og søvnproblemer. Ødegård pekte i sitt foredrag på at det finnes lite oppsummert forskning på antipsykotika ut over to år. Han sier at forskning som har fulgt pasienter over flere år tyder på at de som greier å slutte med antipsykotika i større grad kommer seg i arbeid. – Denne forskjellen på gruppenivå mellom de som fortsetter å bruke antipsykotika og de som greier å trappe ned og slutte ser ut til å bli synlig først når man følger pasienter utover 5– 7 år, sier Ødegård som peker på at med for utstrakt bruk av medisiner kan det bli for mye vekt på å pakke vekk eller døyve.
Gode tilbakemeldinger fra pasientene
I følge Ødegård har tilbudet om medikamentfri behandling vært viktig og helt avgjørende for flere av pasientene. Så langt har om lag 100 pasienter vært igjennom et pasientforløp i enheten. Omtrent alle har tidligere erfaring med antipsykotika. Ved avslutning av forløp ved enheten i Tromsø har mange avsluttet fast bruk av antipsykotika. – Pasientene gir gode tilbakemeldinger på det tilbudet som tilbys og er fornøyd med at de ikke påtvinges legemidler for å kunne motta øvrige behandlingstilbud. Jeg mener at tilbudet om medikamentfri behandling har vært viktig og helt avgjørende for flere av pasientene, sier Ødegård.
Pasientene tilbys musikk som recovery og kunstterapi i tillegg til annen medikamentfri behandling. Ødegård sier at av de store fordelene er at man har et helt fagmiljø med tjue ansatte som samarbeider om å gi et best mulig medikamentfritt tilbud til pasientene som søker seg til enheten. Det er ingen pasienter som er der på tvang, og avdelingen er heller ikke godkjent for pasienter med tvangsvedtak.
Musikkterapi tar debatten rundt overmedisinering
Nasjonale retningslinjer anbefaler bruk av musikkterapi i spesialisthelsetjenesten og i kommunale tjenester, innen felt som psykisk helse, rusbehandling og demensomsorg.
Brynjulf Stige, professor i musikkterapi ved UiB etterlyser et bedre tverrfaglig samarbeid for å kunne gi pasienter et mest mulig helhetlig tilbud uten ukritisk medisinbruk. Stige mener musikkterapi som fag har kommet til et nivå når det gjelder forskning og utvikling der de er i posisjon, sammen med andre aktører, til å rette søkelyset mot en ukritisk bruk av medisiner. – Den problematiske overmedisineringen en finner innen demensomsorgen på en del sykehjem, er noe av det vi ønsker å være med og se nærmere på. Hvilke alternativer finnes, og hvordan kan disse alternativene tas i bruk og gjøres til hverdag i norske kommuner?
Effekten av ikke-medikamentell behandling
I følge Stige har man i musikkterapi lenge vært opptatt av hvilken effekt ikke-medikamentell behandling kan ha. – Gjennom omfattende forskning har vi undersøkt musikkens virkningsfelt som terapi. Musikkterapi er heller ikke alene om å være opptatt av dette. Mange praksisfelt har bekymringer vedrørende feil og overdreven medisinbruk. Dette er kompliserte spørsmål som må løses tverrfaglig, sa Stige. Han pekte på at man på Polyfon-konferansen har sett konsekvensene av at medisiner brukes ukritisk, for eksempel gjennom historien som ble delt om sykehjemmet, der en pårørende fortalte om overmedisineringen av sin demente kone. – Dette er en nasjonal skandale, den tid det finnes nasjonale retningslinjer som sier at medisiner skal være siste utvei. Men overmedisinering skjer og velges ofte før man har prøvd ut gode psykososiale tiltak. Dette er et etisk problem, faktisk et menneskerettighetsproblem. Selvsagt er det nyanser i dette. Medisiner er ikke alltid feil. Men vi vet nå at andre terapiformer som musikkterapi og kunstterapi virker og øker livskvalitet, mening og mestring for pasientene, sa Stige.
