Foto: KMD
– Griegakademiets sinfonietta har som ambisjon å spille spennende og nyskapende musikk, framført av bachelor- og masterstudenter. Ricardo Odriozola og jeg vil både organisere, dirigere og selv spille på fiolin og piano sammen med studentene, forteller Einar Røttingen. Det er planlagt to konserter i semesteret. Den første var fredag 14. oktober der det ble framført verker av Morton Feldman, Arnold Schönberg og Anton Webern. Sinfonietta-konsert nummer to blir 8.desember med de samme komponistene.
Startet av Mogens Christensen
Ricardo Odriozola forteller at GAs sinfonietta var aktiv og synlig i rundt ti år før den «gikk under» rundt år 2000. Likevel har den dukket opp her og der til diverse prosjekter. Nå er den imidlertid offisielt tilbake som en del av det klassiske musikk-studiet, men det er også åpent for at jazz-studentene kan involveres hvis et prosjekt kan være av interesse for dem.
– Mogens Christensen var GAs komposisjonslærer mellom 1988 og 1996. Det var han som startet sinfoniettaen i 1989. Jeg er glad for denne "gjenfødselen" av ensemblet fordi det gir oss mulighet til å utforske nyere musikalske stiler og moderne klassikere som blir lite spilt, sier Odriozola.
Vil fremme "ny" musikk
Den andre fødselshjelperen til sinfoniettaen, Einar Røttingen, sier at den opprinnelige tanken var å danne et ensemble for ny musikk. Det skulle ha en fleksibel besetning på opptil tjue musikere. – Nå, i 2022, var det også et ønske om å ha en konsertserie for nyere musikk. Vi trenger å ta med noen av de moderne klassikerne fra det 20. århundre som Webern, Schönberg og Feldman, folk kjenner dem ikke på samme måte som de gamle klassikerne fra 17- og 1800-tallet. For oss er det sentralt å ha med den moderne tradisjonen, med både internasjonale og norske komponister.
Professor Einar Røttingen
Røttingen forteller at sinfonietta-serien både er for studenter og ansatte, og de som vil være med kan foreslå musikk de ønsker å framføre. – Utgangspunktet for serien er også at vi trenger en serie som samler flere på institusjonen. Gjennom denne konsertserien vil vi jobbe tematisk, det skal være tverrfaglig, åpent, og ikke minst skal vi ha spesiell kontakt med komposisjonsmiljøet på GA.
Interessert i Webern
Hvilket forhold har dere selv til musikken dere valgte til første konsert?
– Jeg har nylig fått en sterk interesse for musikken til Morton Feldman, som vil være en av de sentrale komponistene i høst sammen med musikk av Anton Webern. Webern sin musikk har interessert meg i lang tid. Det jeg setter mest pris på er dens uavbrutte sensitivitet til klangfarger, sier Ricardo Odriozola. Han sier videre at musikken er svært intens, uttrykksfull og konsentrert. Altså, full av følelser, men uten tradisjonell tonalitet. – Webern sin musikk representerer, på sett og vis, et ideelt samfunn der alle er likeverdige og avhengige av hverandre for å skape sammenheng i musikken.
Einar Røttingen framhever at Webern utforsket yttergrensene for musikalsk uttrykk i sin musikk. – Gjennom å spille Webern lærer studentene å kunne «viske» i musikken, å spille så svakt at det nesten ikke er hørbart. Weberns musikk utforsker en enorm konsentrasjon i øyeblikket. All dynamikk, artikulasjon, klangbehandling er viktig og dersom du spiller med en slik holdning, så kan musikken «skje». Det er en oppøving i evne til ekstrem tilstedeværelse, det er korte stykker og hver tone og gest har sin egen intensitet. Dette er musikk som kan øve oss opp til å bli bedre og mer sensitive lyttere, sier Røttingen
Musikk som transformerer
Pianisten forteller at den amerikanske komponisten Morton Feldman, som også er på repertoaret i høst, er inspirert av Webern. – Mye av Feldmans musikk er i bare pianissimo – du skal spille så svakt som mulig. Han har en ide om å la lyden bare være, ikke presse den, la den være fri. Det er ofte meditativ musikk, det kan være vakkert i seg selv, han kan lage korte stykker, som Webern, men også holde på med dette lenge. Hans sene verker kan vare fra en til seks timer - folk kan gå eller sovne under konserten, men om du er våken og klarer å lytte aktivt og være fullt tilstede og oppmerksom, kan det være en transformerende opplevelse, sier Røttingen som fremholder at dette er radikal musikk i vår tid.
– Jeg ser på denne musikken som et innlegg i en tid der vi kan generelt bli bedre på å lytte til hverandre uten forutinntatthet. Vi kan samle oss i undring over Feldmans musikk, der er en umiddelbarhet, og kan kanskje være et radikalt bidrag til å kunne være stille inne i oss, skape en indre ro i vår kaotiske og støyende verden. Mitt ønske er at publikum skal kunne møte musikken med en åpen og nysgjerrig holdning. Det er spesiell en glede for meg som utøver og pedagog å kunne formidle denne spesielle musikken som jeg håper kan bety noe for mennesker i dag.
Samtale om musikken
I tillegg til den musikalske framføringen, blir det også under hver konsert en samtale om musikken. Der vil man for eksempel diskuterer hvorfor spille Webern i dag, og hvordan det er å spille denne musikken.
– Vi skal blant annet snakke om musikken og at utøverne selv kan snakke om opplevelsen av å spille den, sier Røttingen. Dette er et eksempel på hvordan vi vil prøve å fornye konsertformen. Vi håper at konsertserien kan bidra til å skape et unikt og spennende forum de ansatte, studenter og publikum. – Vi vil også på sikt søke å samarbeide med Ny musikk Bergen, Borealis og Avgarde. Intensjonen er å være en dynamisk og aktuell konsertserie for ny musikk i byens musikkliv, avslutter Røttingen.