Årets oppgaver var ulike i tematikk, men alle oppgavene var svært gjennomarbeidet, helhetlige, aktuelle og med høy nytteverdi. Vi i Statsbygg setter stor pris på å få slike gode studentoppgaver som vi kan både lære av og ha konkret nytt av. Vi er virkelig imponerte over det engasjement og arbeid som er lagt inn i disse oppgavene. Vinneren ble den oppgaven som scoret høyest på formålet til prisen og underkriteriene.
Prosjektet Endring tar for seg følelsen av det savnede nabolaget og mangelen på tilhørighet i hjemmet.
Med problemstillingen «Hvordan kan romlige virkemidler med et persepsjonspsykologisk perspektiv fremme sosial atferd?» utforsker kandidaten hvordan et sosialt bofellesskap kan se ut.
Prosjektet bygges opp med en teoretisk undersøkelse, deretter en utforskning innen design og konseptuell utforming, før den implementerer dette i en prosjektert løsning.
Det valgte bygget er godt begrunnet, og aktualiteten i problemstillingen passer godt med valget. Det gamle lokomotivverkstedet sentralt i Middelalderparken i Oslo står i dag tomt, og har også flere kvaliteter som støtter kandidatens ønske om endring.
Prosjektet er omfattende og stort, samtidig som det er lettbeint og svært godt visuelt fremstilt.
Sammenhengen mellom rom og de sosiale relasjonene i prosjektet Endring tilrettelegger for interaksjon på tvers, og gjør at vi har stor tro på de romlige strukturene som dannes.
I lag av Miriam Nilsen
Kandidatens masteroppgave er et undersøkende prosjekt med problemstillingen: Hvordan kan ombruk av eksisterende boform tilrettelegge for et sosialt bærekraftig bomiljø? Og hvordan kan romlige og arkitektoniske virkemidler påvirke samspill i et bomiljø? Ved å ta utgangspunkt i et eksisterende borettslag i Bergen fra 1959, viser kandidaten ved ulik metodebruk et grundig og godt forarbeid for den praktiske delen av oppgaven. Det største fokuset i arbeidet ligger i å gjenskape og skape nye sosiale arenaer for beboerne – inne og ute. Ved å supplere med tilgjengelige soner, funksjoner og møteplasser utenfor boenhetene, vil man kunne imøtekomme beboernes behov og ønsker, og vil i større grad tilrettelegge for muligheten av å bli boende i ulike livsfaser og med endrede behov. Videre kan de være med på å skape en god balanse mellom privatliv og fellesskap. Kandidaten tar for seg hvor disse fellessonene bør ligge/ tilgjengelighet, hva de bør inneholde/ hvilke funksjoner de skal ha og hvordan de bør utformes for å fungere optimalt. Resultatet er overbevisende og besvarelsen er aktuell, grundig og godt formidlet.
Klosterhagen av Margit Mehl
Margit Mehls masteroppgave berører aktuell tematikk knyttet til reduksjon av klimagass, transformasjon, ombruk og dyrkning av lokal mat. Rammen for prosjektet er et fremtidig bilfritt Bergen sentrum, og alternativ bruk av parkeringsanlegget Klosterhagen; i fjellhallene under bakken. Prosjektet viser en transformasjon fra parkering til et sted for urban matproduksjon med butikk, og det planlegges for ulike aktiviteter (kunst, idrett, scene, mv.). Et tårn er lagt til eksisterende inngangsparti og tenkt som et blikkfang i byen. Eksisterende gammel hovedinngang beholdes, men det åpnes opp rundt heissjakten, for å slippe lys dypere ned i etasjene. Tårnet er organisk utformet som en spiral, beplantet, og skal samle regnvann. Kandidaten har satt seg selv og egne verdier og muligheter som designer inn i en større sammenheng for fremtidig utforming av de byggede omgivelsene. Arkitekturens verdi i det å skape identitet på et sted for de som bor og lever der løftes inn i prosjektet, og synliggjør at prosessen har vært formende, lærerik og holdningsskapende for kandidaten selv. Hennes spørsmål om hva hun som designer kan bidra med i en fremtidig bærekraftig utvikling, vitner om personlig engasjement og samfunnsbevissthet.
Hjemme hele livet av Eline Beier
Med problemstillingen «hvordan boligens utforming kan bidra til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltagelse, mobilitet og fysiske aktiviteter i hverdagen til eldre med nedsatt funksjonsevne» undersøker Eline Beier hvordan boligens utforming kan underbygge samfunnets behov for, og de eldres ønske om, å kunne bli boende i egen bolig lenger. Hun redegjør grundig for forhold som påvirker eldres boevne, eksempelvis svekkelse av sanser og redusert bevegelighet. Ved hjelp av designfaglige virkemidler og brukerundersøkelser søker hun å utforme en bolig som svarer ut disse behovene, og som gjennom enkle grep motiverer til aktivitet og sosial omgang. Gjennom bruk av taktile løsninger, farger, lys og lyd ønsker hun å stimulere sansene og bidra til orientering. Prosjektet omfatter to typer boliger, en for de som bruker rullestol eller tilsvarende plasskrevende utstyr, og en mindre som er tilpasset svaksynte og de med svekket orienteringsevne. Det er også utviklet en sansehage og fellesrom for diverse aktiviteter. Prosjektet er meget godt gjennomarbeidet, klart og tydelig presentert. Prosjektet utmerker seg ved å fordype seg i universell utforming.