I fjerde utgave av Bergen Assembly inviterer kurator Yasmine d’O. publikum til å følge en
annen Yasmine, en oppdiktet person, i hennes søken etter en gåtefull form – en syvsidet,
tredimensjonal figur kalt Heptaederet.

Historien om Yasmines søken etter Heptaederet kommer fra et skuespill av den
franske forfatteren Thomas Clerc, basert på en performance Saâdane Afif fremførte i
Marrakech i 2014. Performancen ga utspring til en idé som siden har vandret fra Marokko og nordover. På veien har idéen støtt på ulike situasjoner og personer, og gjennom disse møtene blitt utfylt og forvandlet til en ny form – Bergen Assembly 2022.
Yasmines søken blir ledsaget av syv særegne figurer som hun møter på ferden:
Professoren, Lurendreieren, Mopedisten, Sannsigeren, En akrobater, Kullmannen og
Turisten. Disse syv rollefigurene gir navn til syv utstillinger på ulike visningssteder i Bergen mellom 8. september og 6. november 2022. I hver utstilling møter du tre forskjellige kunstneriske perspektiver, som belyser de syv figurene på ulike måter.
 

Professoren

Å tenke er å si nei.
— Alain*

Professoren er den første rollefiguren vi møter i Yasmines søken etter Heptaederet. Ikledd sin karakteristiske blå kittel, og skjult bak små, runde briller med sølvinnfatning, står han med en pekefinger hevet mot himmelen. Professoren er usikker. «Det er dystre tider», sier han. Han legger til i en lærd tone: «Det er mer nødvendig enn noen gang å stille spørsmål ved valgene som har resultert i et samfunn med så store ulikheter, et samfunn som ikke er i stand til å ta vare på fremtiden.» Men det er noe som plager ham – innerst inne lurer professoren på om han, i kraft av sin stilling, er en pådriver for å opprettholde grunnlaget for en blindt konservativ samfunnsmodell. Han spør seg: «Er jeg vaktmesteren som har ansvaret for å vedlikeholde det vaklende, gamle bygningen som er status quo, for enhver pris og mot all sunn fornuft?» Professoren har dystre tanker, men det er rom for håp når vi husker på hva som er fundamentet for dette yrket: Utdanning skal drive mekanismene som utvikler samfunnet til det bedre, og professoren er hjørnesteinen i denne overføringsprosessen. Professoren må formidle kunnskap som gjør at studentene kan frigjøre seg fra etablerte begrensninger, bryte med den eksisterende samfunnsordenen – og gå imot det han har lært dem, ironisk nok.

Så hvordan kan professoren bidra til å skjerpe sinnene som skal skape et nytt narrativ for verden? Må han undervise i ulydighet? Er det mulig å lære å være ulydig?

For å vise hvem professoren er, og forsøke å overvinne disse dilemmaene, samler denne
utstillingen verk av George Grosz, Lili Reynaud Dewar med Gruppo Petrolio samt selvportrettklassen til kunstneren og professoren Lars Korff Lofthus.

Ta turen til Fakultet for kunst, musikk og design (KMD) ved UiB for å se utstillingen, og finn ut mer om hva som foregår i hodet til denne rollefiguren i Side Magazine-utgaven om Professoren.

— Yasmine d'O.

* Alain, Propos sur les pouvoirs (Bemerkninger om makt) §139, 1924.