Storkonsern som Google, Apple, Uber, Facebook, Amazon og Equinor er dyktige historiefortellere. Men skyggesidene er de tause om.
En mandagsmorgen på tampen av august er Eldar Sætre, konsernsjef i Equinor på oljemessen ONS 2018 i Stavanger med planene for utbygging av Johan Sverdrup-feltet. Et estimat vurderer at prestisjeprosjektet kan bidra med 150 000 årsverk i Norge i perioden 2015-2025. To NAV-budsjetter, vår felles velferd, er verdiskapningen som nevnes. Olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) følger opp: Dette blir Norges største industriprosjekt.
Vår virkelighetsopplevelse oppstår i de omgivelsene som omgir oss; de fysiske omgivelsene, sanseinntrykkene, og i de fortellingene som formidles gjennom media. Det som serveres her er folkeeventyret om nasjonen Norges framtid. I Askeladdens ånd skal skatten sikre at kongeriket består og at grautfatet er fullt i generasjoner framover. Oljesmurt.
Spørsmålet er hvordan denne fortellingen henger sammen med andre fortellinger, som skiller seg vesentlig fra denne. I 2017 utstedte 15 000 forskere fra 184 land en alvorlig advarsel om planetens tilstand og mante menneskeheten til å handle raskt for å ‘hindre utbredt elendighet og katastrofale tap av biologisk mangfold’. En forskningsrapport publisert 6.august, omtalt samme dag i The Guardian og i Dagbladet to dager før Equinors pressekonferanse, advarer om at vi befinner oss ved en grense for hva kloden tåler, og hvis denne grensen krysses, kan det være for sent å stabilisere klima. Equinors perspektiv er femti år framover, denne forskningsrapporten forteller oss at vi kanskje bare har tre år med radikale endringer, for å ha håp om å snu.
Vi vanlige borgere kjenner oss maktesløse. Hva kan vi egentlig bidra med? Skal vi huske å skru av strømmen når vi forlater rommet? Ikke la bilen stå på tomgang mens vi venter på ungene på trening? Ta med egen pose når vi er ute og handler? Mens vi tviler fyller storsentrene opp paller med billigvarer. Vi kjøper oss bort fra vårt ubehag.
Innerst inne forstår vi at resirkulering og nye sykkelfelt ikke er nok. Selv om de små tiltakene for å bremse klimautviklingen ikke skal neglisjeres, forstår vi at ‘noe mer’ må endres. Men hva? Utdanning av de kommende generasjonene er av stor betydning. Vi som underviser har et ansvar for hvilke verdier og holdninger som formidles gjennom utdanningen, og at kompleksitet og nyanser preger måten vi tenker og handler. I vestlig filosofihistorie står mennesket på toppen av pyramiden over andre skapninger. Antropocen betegner en ny epoke der omfattende endringer av jordens overflate skyldes menneskelig aktivitet, særlig i tiden etter den industrielle revolusjon. I lang tid har pyramiden med mennesket over andre arter smuldret fra bunnen. Nå må vi tenke og handle annerledes.
Jeg underviser i design. For en del vil design være forbundet med vakre møbler, pynt og dekor. Det aspektet ved design har eksistert, og noen tenker fortsatt slik. Men designfeltet har i flere tiår diskutert fagets rolle i en verden der konsumpsjonen har overtatt religionens plass. Holistisk verdensforståelse er et viktig ideal. Studentene lærer å tolke retorikken fra politikere, storkonserner og andre makthavere, og kunne skape kritiske og nyanserte fortellinger som ivaretar bærekraftig samfunnsutvikling. Innovasjon og entreprenørskap er fyndord i vår tid; men evnen til å skue konsekvenser som oppstår i etterkant av det som skapes er like viktige.
Storkonsern som Google, Apple, Uber, Facebook, Amazon og Equinor er dyktige historiefortellere. Vi kjenner dem som leverandører av produkter og premisser som gjør hverdagen enklere. Men skyggesidene der de tause om. I Norge har velferdssamfunnet vokst ut av oljen. Vi kan ikke snu oss bort fra fakta om hvor farlig det vil være å fortsette slik. Equinor har nytt navn, endret logo, men bakom er det liten vilje til å snu for at barna våre skal ha en verden å arve. To NAV-budsjetter mot klodens overlevelse, hvilket scenario skal gi våre studenter jobbe ut fra?
En forkortet versjon av denne teksten sto på trykk i Klassekampen 10.9.18