Prosjektet bunner i ønsket om å øke min forståelse for omgivelsenes påvirkning. Underganger åpenbarte seg som et interessant forskningsobjekt til det formålet. For selv om underganger sjeldent er et mål i seg selv, er det rom mange benytter daglig og følgelig påvirker de vår opplevelse av byen. Likevel synes vi å ha et utpreget negativt forhold til dem. Med miljøpsykologi som teoretisk bakteppe har prosjektet til hensikt å utforske hvordan romlige virkemidler kan bidra til å snu dette misforholdet.
Mange faktorer påvirker opplevelsen av underganger. Det som imidlertid skiller dem fra andre rom, er den utfordrende arkitekturen som i større eller mindre grad begrenser våre primærbehov for bevegelsesfrihet, utsyn og dagslys. I et evolusjonspsykologisk perspektiv er dette aspekter ved omgivelsene som lettere vil kunne utløse stress, frykt og ubehag, uavhengig av subjektive og kulturelle preferanser. På motsatt side peker all forskning mot natur og naturreferanser som de mest foretrukne egenskapene ved omgivelsene. Dette baserer seg blant annet på antagelsen om at naturen via sin estetiske appell oppleves intuitivt stressreduserende. Formålet med forskningen har dermed blitt å løse intuitivt ubehag med intuitivt velbehag ved å finne metoder for å flette naturens positive egenskaper inn i den urbane konteksten.
Inspirert av naturens dynamikk, kontraster, åpenhet og stimuli har jeg utformet romlige virkemidler som vil gjøre undergangen mer levende ved å berike den sanselige opplevelsen, øke romfølelsen og oppmuntre til vandringen igjennom. Med en abstrakt tilnærming kan jeg skape synergi med det urbane og gi brukerne mulighet til å tolke fritt det de ser. Dette vil igjen trigge nysgjerrighet, øke tilstedeværelse og distrahere oss fra ubehag. Høyere estetisk kvalitet vil dessuten kunne fungere kriminalitetsforebyggende og hjelpe på trygghetsfølelsen. På sikt kan dette etablere underganger som sted for refleksjon og hverdagsglede som gir noe tilbake til byen og dens innbyggere. Med undergangen på Bergen bussterminal som case har jeg utforsket hvordan disse virkemidlene kan implementeres.
Underganger vil etter alt å dømme være en del av det fremtidige bybildet. Med økt urbanisering, økt befolkningstetthet og miljø- og livsstilsutfordringer er det avgjørende at byens sosiale funksjon styrkes gjennom inviterende, demokratiske byrom som innbyr til bruk. Da mener jeg det er viktig å utforske hva bylivet kan være også fra et interiørfaglig perspektiv!