Jeg er født og oppvokst i Sandnes, og Langgata er et sted jeg har mange gode minner fra. Jeg husker gågaten som en levende gate der vi alltid møtte venner og kjente, og et frodig sted som myldret av mennesker. I dag er situasjonen snudd, og det er til tider flere tomme butikklokaler enn mennesker der. Dette er et økende fenomen i flere norske byer, og jeg ønsker å øke bevisstheten rundt opplevelser til fots i byen og se nærmere på hva som skal til for å skape et mer attraktivt byrom som folk ønsker å besøke.
Prosessen har vært veldig dynamisk, og jeg har jobbet med flere deler av prosjektet parallelt. Jeg liker å jobbe variert, så på en dag kan jeg gå fra å sitte og skrive til å bygge modeller i papp, tegne skisser og jobbe med leire på keramikkverkstedet. Dette er et prosjekt som går over to år, så for meg har det vært viktig for progresjonen å variere arbeidsmetodene.
Jeg har valgt å fokusere på at gågaten skal bli en destinasjon, med ulike attraksjoner og ikke bare veien til et mål, som er butikkene og selve handelen. Ved å løse opp gateplanet og lage en mer dynamisk møbleringsplan med ulike aktiviteter og attraksjoner underveis, håper jeg at både besøkende vil trives i gågaten igjen og at en vandring gjennom gaten vil bli mer spennende. Her er det rom for å gjøre nye oppdagelser både gjennom mindre detaljer og i de større linjene.
Det er lite som skiller gågaten i Sandnes fra gågater i andre norske byer, og flertallet lider samme skjebne der butikker legges ned og sentrumskjernen oppleves som livløs. Mange av disse gatene har samme karakteristikk – de er grå, tomme, ofte uten særpreg og tilbyr få aktiviteter utenom handel. Flere storbyer i Europa går allerede mot bilfrie sentra, og Oslo har som mål å bli bilfri innen 2019, som den første norske byen. Da tror jeg det vil stilles høyere krav til at sentrum blir mer interessant for fotgjengere. I dag er det ikke så mange gater i en by som er forbeholdt gående, og jeg vil bidra til at besøket hit blir en opplevelsesrik gåtur for store og små.