Hvilket problem har du ønsket å arbeide med/finne en løsning på?

Når man søker asyl i Norge blir livet satt på vent for en ubestemt tidsperiode. Asylsøkere befinner seg i en situasjon hvor de har mistet mye kontroll over egen hverdag og forbindelse til egen kultur. Tanker og bekymringer om familie og hjemland, i tillegg til traumatiske minner og utfordringer når de skal integrere seg i samfunnet, kan oppleves som demotiverende for svært mange. Jeg ønsker å tilby en designløsning som skal hjelpe beboerne på Landås avlastnings- og transittmottak til lettere å bygge broer mellom ulike mennesker og kulturer for å skape gode og støttende nettverk for deres fremtid.

Hvordan har prosessen vært?

Jeg kontaktet Landås avlastnings- og transittmottak for å bli kjent med målgruppen, altså beboerne på mottaket. Etter at jeg fikk utstedt politiattest, hadde jeg samtaler med flere som bodde og jobbet på mottaket. Jeg gjorde intervjuer og holdt workshoper med arabisk tolk, jeg dro på seminarer om flyktningkrisen, syrisk kultur, flyktningers helse og om design i forhold til flyktningkrisen for å sette meg inn i en tematikk jeg kunne veldig lite om fra før. Etter dette analyserte jeg behovene, og kom frem til løsninger som kunne fungere for situasjonen.

Hvordan har du valgt å løse denne oppgaven?

Løsningen heter TTT, (TingTarTid) som referer til hvordan jeg opplevde asylsøknads-prosessen. Man venter lenge, men hvor lenge, er uvisst. TTT er en miks av et utekjøkken, utebål og uterom, og fungerer som et trygt møtested med lav terskel, tilrettelagt for alle beboere og ansatte på mottaket, slik at de kan møtes «rundt bålet» for mat eller samtale.

Hva kan dette bety for samfunnet?

Løsningen vil bidra til at beboerne på mottaket kan få mer kontroll over egne liv og oppmuntrer menneskene til å komme seg ut og være mer aktive og sosiale. Den vil også sette mer fokus på mental helse på mottaket. Dette er viktig da mange fysiske lidelser kan være somatiske, dvs. at fysiske og psykiske plager kan være relaterte. Undersøkelsene mine viser at ved å gjøre tilpasninger på mottaket slik at beboerne selv kan ta mer initiativ og styring over egne valg, styrkes både deres liv og det norske samfunnet. Jeg ønsker ikke at flyktningene som kommer til Norge bare skal bli sett på som ofre for traumatiske hendelser. De er mennesker som er viktige ressurser og representerer muligheter for det norske samfunnet.