Utstillingen vil åpne samtidig med symposiet «Fremtidens designer/interiørarkitekt» som arrangeres onsdag 7. juni på KMD.  

Utstillingen viser Irmingers egne observasjoner og inntrykk fra Nuuk, og bygger på to besøk i Nuuk og samtaler med tre ulike ingeniør- og arkitektkontor i den grønlandske hovedstaden. Ut fra dette har designeren skapt en fargepalett, og viser også fram bilder av gamle og nye bygg fra Nuuk. Man får også se hvordan Nuuk har endret seg bygnings- og fargemessig siden kolonitidens slutt - langt fra visjoner om egenart og klimatilpasset byggeri. 

Klimaendring og byggeendring 
Bakgrunnen for Irmingers interesse for Grønland var at hun ville undersøke hva som skjer med samfunn og mennesker i ekstreme klimaområder når de merker klimaendringer tett på livet. Med en bakgrunn fra interiørarkitektur ville hun se særlig på hvordan grønlendere forholder seg til klimaendringene gjennom boligbygging og materialbruk.  

Irminger reiste først til Grønland i 2018 og ble raskt ble fascinert av stedet og byggeskikken.  

- Jeg ble veldig nysgjerrig på hva som skjer med menneskene som bor i dette området, og ikke minst hvor opptatt politikere og utbyggere på Grønland er av bærekraftig utvikling. I Nuuk er det flere arkitekt- og ingeniørkontor som står for mye av nybygg og prosjektering på Grønland. Jeg ville undersøke om arkitektene har innvirkning på bruken av materialer og fargebruk eller råder trender og økonomi, forteller Irminger som i løpet av sitt besøk høsten 2018 oppdaget at det var en endring av fargeskala og materialer i ny og gammel bebyggelse.

"En helt egen stil"
Hun begynte å undersøke om dette var bevisste endringer eller tilfeldigheter og satte seg inn i tilgjengelig informasjon om satsing på bærekraft, bygg, omgivelser og lokalt engasjement for miljøendringer og landets fremtid. Hun forteller at i hovedstrategien for Nuuk fra 2016  står blant annet dette: 

«EN HOVEDSTAD MED SIN HELT EGEN STIL. Den store udvikling, som Nuuk står over for, giver os alle tiders mulighed for at udvikle og raffinere Nuuks profil og charme. Vi vil udvikle Nuuk efter nogle faste principper…. Vi skal have flere byrum til udeliv, leg og aktivitet. Kunst og arkitektur skal vise, at Nuuk er en by med sin egen stil. Vi vil være omhyggelige med, at nye byområder kommer til at ligge smukt langs bugten rundt om Nuuk, og at de nye boligområder bliver levende områder, hvor boligerne er blandet med andet». 

Videre står det i strategien at Nuuk skal være en bæredyktig foregangsby i forhold til «Klimatilpasset byggeri under arktiske forhold» 

Fra galt til verre 
På grunn av Corona ble det ikke mulig for Bente Irminger å reise tilbake til Grønland før februar 2022. Det som møtte henne da var nedslående. For av alle de fine planene i strategien hadde ingenting skjedd. 

- Utviklingen hadde gått i helt feil retning, der byplanlegging virker fraværende og kun hensyn til økonomi og utbyggers interesser ser ut til å stå i sentrum, sier Irminger. 

Som en av de hun intervjuet sa: «Kommunen endrer regler etter hvert som det kommer nye folk i kommunen. Det største problemet i Nuuk nå er at «Byplaner» blir overkjørt av administrasjonen. Det som tidligere har vært «hellig» blir bare bygget. Det er ikke bestemte regler for materialbruk eller fargebruk. De fleste bruker det byggherren ønsker og henter inspirasjon fra andre steder og andre land» 

Vond kolonihistorie 
Dagens boligpolitikk, eller mangel på denne, kommer på toppen av en langvarig vond historie der Danmark har herjet med kolonien Grønland. 

I den såkalte industrialiseringsperioden (1953-1979) jobbet man med såkalt «danifisering» i et forsøk på å assimilere grønlendere med dansker. Det skulle satses voldsomt på nye boliger, nye sykehus og skoler. Bygder ble besluttet nedlagt og innbyggere flyttet til byer som Nuuk, som den gang het Godthåp. 

Den såkalte Grønlandskommisjonens 1100 siders «betænkning» kom ut i 1950. Den tok for seg blant annet «Placering og udforming av bebyggelse og den fræmtidige anlægsvirksomhet». Man la opp til store endringer i landets beboelsesmønster og levemåter. Selv de minste detaljer i planene skulle underbygge samfunnets struktur og det enkelte mennesket. Man planla helt inn i husene, hvilke potteplanter som skulle være i vinduskarmen til hvilke bilder som skulle være på veggene i Grønlendernes leiligheter.  

Grønland fikk hjemmestyre i 1979.På 80-tallet ble Nuuk utvidet og bygget ut nordøstover, og på 90-tallet ble flere områder bygget ut. Det ble blant annet bygget to banker, posthus, restauranter og dagligvarebutikker. Det var gode intensjoner om å skape en selvstendig identitet for utbyggingen i Nuuk, men planer ble ikke fulgt opp. Stadig utskifting av planleggere ga få muligheter for oppfølging av strategi. Etter hvert kom det flere private utbyggere og entreprenører som satte sin egen agenda, noe som blir mer tydelig utover 2000-tallet. 

Et bunnpunkt 
Irminger nevner Blok P i Nuuk som et absolutt bunnpunkt i byggeskikk på Grønland. Blokken, som ble revet i 2012, var det største boligbygget på hele Grønland og inneholdt rundt 320 leiligheter. Det sies at omtrent 1 % av den totale befolkningen på hele Grønland bodde i bygningen som ble kalt «så deprimerende, at den var en turistattraksjon i seg selv.»