Foto øverst: Geir Harald Samuelsen: Haptic Photo # 10 Light from low Right. Bildet er i utstillingen inspirasjon til Haptic Painting # 7 (til venstre øverst).

Historien om samarbeidet mellom kunstnere og arkeologer begynte på en spesiell måte. Geir Harald Samuelsen, er i tillegg til å være kunstner, aktiv klatrer.
- Over mange år klatret jeg mye i Fountainebleau-skogen, et område 60 kilometer sør for Paris. Fountainebleau er et av verdens beste områder for buldring (klatring uten tau), med et landskap dominert av sandsteinsblokker, forteller Samuelsen. Han buldret på sandsteinsblokker, som det er tusenvis av rundt i skogen, uten å vite at området var fullt av graveringer. Nokså tilfeldig oppdaget han i 2017 disse tegnene – i en bok av Emmanuel Breteau.

10.000 år gamle graveringer
- Det ble viktig for meg å finne ut hva dette var, og hvem som hadde satt slike spor i landskapet, forteller Samuelsen som er førsteamanuensis ved Kunstakademiet - Institutt for samtidskunst ved KMD.Det viste seg at det han hadde sett var graveringer fra den tidlige mesolittiske perioden fra opptil 10 000 år siden.

Inskripsjonene ble oppdaget i 1864, men det har vært begrenset forskning på dem inntil nylig, da en gruppe forskere fra Sorbonne, ledet av professor Boris Valentin, begynte å dokumentere graveringene og se nærmere på hvilken betydning de kan ha hatt da de ble laget. Arkeologene vil også undersøke hvordan man kan beskytte dem. Rundt 1500 huler med graveringer er nå oppdaget, noe som gjør dem til en av de største samlingene av steinalderkunst i Europa.

Laget av jegere og samlere
- Arkeologene mener at tegnene mest sannsynlig er laget av jegere og samlere. Forskerne vet ikke hva skrifttegnene betyr, men jeg vil anta at av de har hatt en eller annen form for symbolsk funksjon. Stilistisk kan man se noen likheter til tegn laget andre steder i verden, men så mye graveringer på ett og samme sted er sjelden. Tegnene er dominert av rette linjer, riss, kryss og fordypninger i steinen.

Et déjà vu i revers
- Noen år før jeg oppdaget tegnene i Breteaus bok - hadde jeg laget en serie store tegninger med spor som kan minne om de gamle graveringene. Disse tegningene var inspirert av den taktile erfaringen av å klatre i Fontainebleau. Oppdagelsen av steinalderkunsten fikk derfor stor innvirkning på meg og ble en slags personlig déjà vu i revers, en «vardøg» eller en «foregripelse av fortiden», forteller Samuelsen som sier at han bestemte seg for å undersøke graveringene fra et kunstnerisk synspunkt.
-Jeg er interessert i sporsetting, at man går inn og gjør noe i materien, som har funksjon der og da, og man setter spor etter seg. Dette er komplekse ting som er vanskelig å tolke for oss som lever i en helt annen tid.

Interesse for kunst vs arkeologi
I 2019 fikk Samuelsen støtte til det tverrfaglige prosjektet Matter, Gesture and Soul, ved Universitetet i Bergen.
-Ideen til prosjektet var mitt personlige møte med prehistoriske tegn. Det virket såpass sterkt på meg at jeg hadde tenkt å jobbe kunstnerisk med det uansett. 

Det viste seg imidlertid at koblingen mellom kunst og arkeologi vakte stor interesse blant kollegaer og publikum. Det begynte med at jeg tok kontakt med Christopher Henshilwood ved Sapiens-prosjektet som ledes fra Universitetet i Bergen. Dette ledet til kontakt med de arkeologiske forskerne på Sorbonne. Det var altså veldig god timing at det allerede ble arbeidet med hulemaleriene i Fountainebleau når jeg “oppdaget” dem. 

Kunsten skapes i møte med forskning
- Samarbeidet utviklet seg naturlig fra kunstnerisk ide til bidrag til prosjektet. Du kan si at det kunstneriske prosjektet i Matter, Gesture and Soul ble til gjennom kontakt med de større arkeologiske forskningsprosjektene. Jeg har alltid vært interessert i akademiske fag, men har ikke jobbet profesjonelt inn mot forskningsprosjekter på denne måten som nå. Forhåpentligvis kan vi gi hverandre noe i begge ender, en utvidelse av rommet. Nå ha første del av den kunstneriske forskningen blitt til utstilling under European Association of Archeologists årskonferanse. 

Hvordan har arkeologene møtt dere kunstnere?

- De har møtt oss positivt, med nysgjerrig interesse, selv om de stort sett jobber veldig annerledes enn oss. Det ene prosjektet, Blombos Cave i Sør-Afrika, er en veldig konkret utgraving, mens i prosjektet utenfor Paris, som jeg personlig jobber mest med, jobber de med å kartlegge og sikre tegn i stein og lage 3Dversjoner av alle graveringene.De finnes for det meste i grunne huler og under overhengende steinblokker, og er svært truet av erosjon. På grunn av nærheten til Paris, er de også utsatt for hærverk, forteller Samuelsen.

Iscenesetter gammel byggeskikk
I følge Samuelsen har Matter, Gesture and Soul også med seg en litt mer alternativ arkelog, Dragos Gheorghiu fra Universitetet i Bucureşti.
- Han jobber med en form for aksjonsforskning i krysningspunktet mellom arkeologi og kunst.Dragos jobber performativt, blant annet med å iscenesette tidligere tids byggeskikk, han går inn i materien og teknologien som fantes da.

Hva kan komme ut av et slikt samarbeid mellom kunst og vitenskap?

-Jeg tror at det kan tilføre litt ekstra energi inn i tankegangen rundt både vitenskapelige forskningsprosjekter og kunstprosjekter, det kan bidra med nye innfallsvinkler, med nye tanker rundt forskningsresultater, og nye tanker å bygge forskningsprosjekter på. Som kunstnere er vi alltid på utkikk etter å åpne nye rom, etter nye veier.

Vil ikke illustrere
Det har vært viktig for prosjektet at det kunstneriske ikke må bli instrumentelt.
- Vi er ikke interessert i å illustrere vitenskapelig forskning eller å si noe om det som allerede er sagt i forskningen. Vi lager ting helt ut fra vår kunstneriske tilnærming, vi prøver å ikke være for didaktiske eller pedagogiske, men er opptatt av å stå fritt. Kunstnerisk forskning er et omdiskutert begrep. Vi driver med kunst, men snakker med forskere og lar oss inspirere av -og bruker forskningsmetodene og funnene i prosjektene vi er involvert i, men vi går selvfølgelig ikke inn og sier noe som er utenfor vår kunstneriske kompetanse, sier Samuelsen.

Selv har han deltatt på to ekskursjoner til  Fountainebleau sammen med de franske arkeologene  samt reist for egen del flere ganger den siste tiden.

Graveringene likner samtidskunst
Han forteller at de jobber parallellt med forskerne, så tett som det lar seg gjøre innenfor de ulike måtene å tenke på.
-Kunst har endel språkløse tegn, når man skriver en søknad om midler til forskning, har det også i seg mye kunnskap som er språkløs. Det er en interessant parallell mellom graveringene i Fountainebleau og kunsten vi lager i dag. Graveringene er svært abstrakte, de har en slående rett, geometrisk utforming, i sterk kontrast til de mer organiske omliggende steinblokkene og åsene. De har et stort tolkingsrom, og slik ønsker vi også at kunsten skal være.

Fysisk utstilling på Universitetsmuseet
Av kunstnerne i prosjektet er det Elin Tanding Sørensen og Geir Harald Samuelsen som har forholdt seg direkte til de to arkeologiske prosjektene, mens de tre andre kunstnerne har løst det kunstneriske annerledes.

- Jeg er veldig glad for at vi har kommet videre i forhold til en tanke, og fått det ut i verden. Vi har brukt Corona-tida til noe, sier Samuelsen.

Utstillingen som nå er digital skal til sommeren bygges ut og blir fysisk.
- Deler av Universitetsmuseet blir viet en sommerutstilling fra Matter, Gesture and Soul. Vi kommer til å fylle deler av første etasje, noe av det som er med nå kommer til å bli vist, men det kommer til å være mye nytt, og mye større, lover Geir Harald Samuelsen.

Kunstnere dokumenterte forskning
Så slik kunstnere var med på prosjekter i tidligere tider for å dokumentere forskningsfunn, er nå kunstnerne tilbake blant forekerne  på en annen måte?

- Med sine virkemidler kan kunstnere på nye måter vise kunnskap som ligger der. Og dette med tidligere tiders kunstnerisk tilstedeværelse i forskningen blir nå aktualisert. Petro Keene skal på utstillingen på Universitetsmuseet til sommeren, muligens også vise historisk materiale, fra en gruppe kunstnere som var med arkeologer til Afrika på 1930-tallet for å dokumentere hulemalerier.

Matter, Gesture and Soul varer fra 2019-2022.

Haptic Painting # 7, 2020, Pastel powder on paper, 40 x 30 cm, light from low right angle (East). 

Geir Harald Samuelsen klatrer i Fountainebleau. Foto: Privat

Fra Matter, Gesture and Soul-utstillingen: Åsil Bøthun: Heirloom (Qaraqul Speleothems), plaster and pigment, 2020.

Fra Matter, Gesture and Soul-utstillingen: Eamon O'Kane Portal (Newgrange), acrylic on canvas, 120 x120cm, 2020.