Andrea Kristine Fredriksen

Hva har du ønsket å utforske?

Jeg har ønsket å undersøke hvordan et læringssenter også kan være et sted for å minnes. Hvordan et læringssenter for 22 juli 2011 kan bidra til å bevare deler av historien til Møllergata 19 gjennom ny funksjon. Hvordan romlige virkemidler bidrar til å skape steder for å minnes spesifikke hendelser og om hendelsene 22 juli 2011 i det hele tatt lar seg fremstille.

Hvordan har prosessen vært?

Jeg har sett til eksempelstudier for å skaffe grunnleggende informasjon om prosjektets temaer. Her drøfter og viser jeg eksempler på bruk av romlige virkemidler og effekten av dem. Eksemplene som jeg refererer til viser ulike tilnærmingsmåter for vern og transformasjon av bygg. Måter å formidle traumatiske hendelser gjennom forskjellige type informasjons- og læringssentre. Hva minnesmerker er og hvordan minnesmerker har utviklet seg fra ca. 1900 til i dag. Det har også vært viktig å inkludere flere enn meg selv i prosessen og få innspill til hvordan et minne- og læringssenter for 22. juli kan være. Det er søkt etter å finne hva som assosieres med 22. juli. Hva et læringssenter for 22. juli burde vise, og om sanselige beskrivelser av 22. juli kan gi en pekepinn for uttrykk ved senteret – noe som har gitt prosjektet et bredt utgangspunkt.

Hvordan har du valgt å løse denne oppgaven?

I oppgaven foreslår jeg å gjenbruke materialene fra byggene som er vedtatt revet i regjeringskvartalet som utgangspunkt for det nye senteret. Rivingen og rehabiliteringen av regjeringskvartalet er en direkte konsekvens av terrorangrepet - ved å gjenbruke materialene fra byggene som skal rives vil man kunne oppnå et uttrykk som er tilpasset sted og bruk, som vil kunne både styrke og understøtte formidlingen av hendelsene 22. Juli.

Hvorfor har dette vært viktig for deg?

Prosjektet har vært viktig for meg fordi det omhandler menneskelige følelser og relasjoner. Å velge dette temaet har å gjøre med min dype tro på faget interiørarkitektur. Jeg har tro på at bevisst design av omgivelsene kan bidra til å samle mennesker og trigge samtaler på en helt spesiell måte. Jeg har tro på at opplevelser i rom er i stand til å gi oss dypere innsikt og forståelse på en måte en akademisk tekst aldri kan. Simpelthen fordi noe ikke lar seg uttrykke med ord. Kanskje kom motivasjonen av at prosjektet fremstår som en uendelig vanskelig oppgave og at prosjektet har, på så mange måter, satt på prøve det jeg opplever at interiørarkitektur handler om.

Arbeidsgalleri