Avdeling: Møbel- og romdesign/interiørarkitektur
Nasjonalitet: Norsk
E-post: madeleine.nymoen@gmail.com
Hvordan kan sanselig interiørarkitektur utfordre dagens sykehusmodell og styrke samspillet mellom ansatte, pasienter og pårørende?
I mitt masterprosjekt ville jeg utforske sykehusbyggene og omgivelsene til dets brukere. Det var viktig å fokusere på samspillet mellom de ulike målgruppene, en treenighet som er helt avhengig av hverandre.
Det virker som det eksisterer en aksept for hvordan sykehus er utformet, og at få har troen på at det noensinne vil forandre seg. Jeg var fascinert av det faktum at de samme funksjonene fungerer ulikt på ulike sykehus. De moderne, ferske sykehusbyggene har store forbedringspotensialer hvis en ser på statistikkene over pasientskader, forskning på omgivelsenes påvirkning, korridorplasser og tilbakemelding fra brukerne. Jeg ønsket å utforske hvilken planløsning, romprogram og utforming som faktisk fungerer optimalt.
Prosjektet handler om å skape bedre rom for pasienters tilfriskning, bedre arbeidsmiljø for ansatte og trygghet for pårørende. Tre svært vide problemstillinger, men mitt fokus har vært samspillet mellom disse gruppene. Mine mål for prosjektet har vært å designe løsninger som argumenterer for interiørarkitekturens påvirkning for sykehusets brukere. Resultatet består av et rehabiliteringsforslag av eksisterende bygg. Jeg ønsker i tillegg at mine løsninger kan skape debatt i dagens sykehusplanlegging. Det er planer for mange nye sykehusbygg i Norge idag og som vil koste mange milliarder.
Jeg tror samtlige sykehusbygg kunne vært interessante objekt. Men derimot er det få bygg som muliggjør de grepene jeg måtte foreta for å skape en optimal sykehusfløy. Rikshospitalet i Oslo ble dermed det mest interessante komplekset, med sitt potensial i bygningsstruktur.
For å oppnå et optimalt samspill mellom ansatte, pasienter og pårørende må omgivelsene deles akkurat passe; ikke for mye og ikke for lite. En må ha visuell oversikt, der det er nødvendig, tilgang, fleksibilitet, valgfrihet og ikke minst rom for de viktige samtalene. Konsekvensene hvis dette uteblir i tidlig fase ved byggeprosjekter, er et bygg som aldri lever opp til sitt fulle potensial. En følelse av glede kan være en kraftfull motmedisin mot sorg, og former som assosieres til glede ble derfor en viktig del av konseptet. Dette i tillegg til en nøye analyse av brukerprosessene og romprogrammet, ga en mer åpen planløsning der arkitektoniske virkemidler skaper soner i de åpne rommene. Lysinnslipp, farger og materialer er også brukt på en ny måte i forhold til den sykehusverden som eksisterer idag.
Jeg har selv opplevd sykehusets mørkeste skyggesider. Som pårørende i 2011 mistet jeg min søster som følge av en sykehustabbe. Lenge tok bitterheten overhånd i møte med sykehusmiljø. Et ønske gjennom denne oppgaven har vært å bygge opp tilliten, og det har uten tvil vært givende for meg også på et personlig plan. Jeg har truffet så mange beundringsverdige mennesker som har bidratt. Det er ingen tvil om hvor fokus ligger, nemlig pasientens behov. Det er naturlig at pasientene er overordnet fokusgruppe i sykehusprosjekt i Norge, men jeg mener man tenker i feil rekkefølge. Uten å først ivareta de ansattes behov, vil de ikke være i stand til å optimalt ivareta sine pasienter.
