Syed Hasan Abbas 

Hva ønsket du å utrette/oppnå med prosjektet?

I prosjektet mitt ønsket jeg å bruke visuell historiefortelling til å dele mine følelser av frykt i forhold til maktstrukturer i den moderne verden for å føle med alle som kan føle det på samme måte, eller for å etablere en forståelse/medfølelse overfor alle som kanskje ikke føler det samme. Tilnærmingen min til designprosjektet var ikke så empirisk, men kanskje heller sjamanistisk, og det er én av grunnene til at historiefortelling har ligget i kjernen av designprosjektet mitt.

Hvordan har prosessen vært?

I designprosessen har jeg utviklet en historie og en visuell stil ved hjelp av teoretiske fundamenter i metafysikk, hermeneutisk forståelse, og min utdanning/faglige bakgrunn i kunstfag, animasjon og illustrasjon. Metafysikk er en gren av filosofien som tar for seg ideer og konsepter som har liten eller ingen basis i virkeligheten. På den annen side er hermeneutisk forståelse en alternativ metode for å behandle data basert på spørsmål og svar, i motsetning til systematisk/logisk analyse som praktiseres i vitenskapelig forskning. Jeg fant teorier i metafysikken sammen med hermeneutisk tilnærming til design, som var nærmere den sjamanistiske formen for historiefortelling. Dette teoretiske grunnlaget brukte jeg i designprosjektet mitt for å stille spørsmål (til meg selv) som er mer filosofiske enn matematiske – spørsmål som styrker min forståelse av frykt i forhold til maktstrukturer, i stedet for bare å bekrefte synspunktene mine eller vitenskapelige data fra tredjeparter.

Hva kan dette ha å bety for samfunnet?

Når det gjelder sosial, kulturell eller historisk betydning er designprosjektet mitt opptatt av maktens funksjoner/dysfunksjoner innenfor etablerte sosiale og økonomiske strukturer. Min frykt i forhold til maktstrukturer ligger i den forbindelsen jeg ser mellom maktstrukturer og noen av verdensproblemene som bekymrer meg, slik som utbredelsen av krig, flyktninge- og immigrasjonskriser, samt konstant degradering av miljøet. Jeg tror at makt er et ekstremt flyktig fenomen, og hvis den sentraliseres innen sosiale strukturer, kan den brukes til å favorisere en liten gruppe mennesker i forhold til store befolkninger. Slik jeg ser det, er det på denne måten sosiale strukturer har utviklet seg gjennom årene gjennom globalisering – i stedet for å vokse som flytende bærekraftige strukturer, har de sosiale strukturene blitt omgjort til rigide maktstrukturer.

Hva har du oppdaget underveis?

Gjennom designprosjektet mitt innså jeg at synspunktene på maktstrukturer kan være forskjellige avhengig av bakgrunnen til den enkelte. I globaliseringens tidsalder synes det å være slik at flere mennesker fra ulike bakgrunner vil være mye sammen, og jeg tror historiefortelling kan benyttes for å bygge bro over disse forskjellene gjennom deling, forståelse, empati og medfølelse.

Arbeidsgalleri