Dorota Anna Dunajska

Hva ønsket du å finne ut?

Ett av fokuspunktene i dette prosjektet er den menneskelige subjektiviteten ved meningsskaping. Vi lever i en rekke autonome forestillinger, som vi kaller realiteter. Alt vi gjør og oppfatter som motiverende er basert på kunnskap og generell forståelse av den verden som vi utvikler. Ettersom denne «tankekonstruksjonen» også bærer preg av sosial og kulturell påvirkning, er det vanskelig å trekke et klart og bevisst skille mellom hva som er oss og hva som har blitt pålagt oss. Som jeg understreker i avhandlingen min, er design ansvarlig for å utvikle og implementere nye konsepter i våre kollektive og individuelle realiteter. Designløsninger kan direkte definere hvem vi er, hvordan vi fungerer og oppfører oss. I denne brede sammenhengen diskuterer jeg hovedtemaet i prosjektet mitt, dvs. hvordan visuell kommunikasjon kunne omdefinere orienteringsprosessen i arkitektonisk design?

Hvordan har prosessen vært?

Forskningen min startet med ambisjoner om å forstå prinsippene om en genuin dialog mellom designere og ikke-designere. Hvilket språk kunne vi bruke for å være mer presise? Basert på teoretisk forskning og intuitiv innsikt, fikk funnene og refleksjonene mine meg til å reformulere det andre forskningsspørsmålet: Hvordan kan abstraksjon brukes som et visuelt verktøy for å oppfatte og identifisere folks behov i sammenheng med arkitektonisk design? Intensjonene med denne studien var derfor å starte diskusjonen om ideen om å bruke visuelle abstraksjoner som et middel for å tilrettelegge for kommunikasjon. For å observere kjennetegnene til meningsskaping gjennom abstraksjon, startet jeg også min egen kunstneriske forskning samt visuelle intuitive responser – V.I.R – som var en rekke workshops, gjennomført i Norge og Polen, med arkitekter, men også med ikke-designere.

Hva har du oppdaget underveis?

Identifisering av abstraksjon som et middel for visuell kommunikasjon var et avgjørende øyeblikk i dette prosjektet. Jeg fant ut at ideen om abstraksjon kunne spores i mange fagområder, ikke bare kunst, men også informatikk, kognitiv lingvistikk, jazzmusikk osv...

Hva var resultatet?

Som et siste resultat har jeg utviklet en prosess som jeg kalte TOT (THE OPEN TOOL), som gjør at ikke-designere kan avsløre sine svært subjektive måter å oppleve arkitektur på, gjennom sekvenser med viktige arkitektoniske lag presentert for deltakerne i form av oppgaver. TOT er et bevis på mitt teoretiske konsept, som anerkjenner abstraksjon som et middel for visuell kommunikasjon

Hvem vil ha særlig nytte av prosjektet ditt?

Jeg dedikerer dette arbeidet først og fremst til arkitekter og deres kunder. Likevel tror jeg de aspektene som ble diskutert, som å bryte opp forutfattede meninger om ting og å utvikle ny forståelse som kan oppnås gjennom visuell abstraksjon, også kan brukes til andre designdisipliner i arbeid med ikke-designere. Resultatene responderer imidlertid på svært spesifikke sett av forespørsler, som tar opp fenomenologiske aspekter ved et arkitektonisk prosjekt.

Arbeidsgalleri