En nasjonal kandidatundersøkelse viser at bachelor- og masterutdanningene i utøvende musikk eller komposisjon ved Griegakademiet er tett koblet til yrkeslivet som musiker, både innen klassisk og rytmisk musikk.

Tidligere studenter oppgir at de har fått solid faglig kompetanse og praktisk erfaring som er direkte anvendbar i arbeidslivet. I 2024 var hele 91 prosent av kandidatene fra klassisk studieretning og 95 prosent fra rytmisk studieretning sysselsatt etter endt utdanning. Flertallet arbeider med musikkrelaterte oppgaver (83 prosent klassisk, 89 prosent rytmisk).

– Tallene viser både at musikkutdanning gir jobbmuligheter, og gir oss verdifull innsikt i hvilke typer jobber våre kandidater går inn i. Dette er viktig kunnskap når vi skal utvikle framtidens utdanningstilbud, sier instituttleder på Griegakademiet, Randi Rolvsjord.

Utdanning som gir reelle jobbmuligheter

Undersøkelsen tyder på at utdanningene i utøvende musikk ved Griegakademiet åpner for et bredt spekter av yrkesmuligheter innen musikk – som utøvere, pedagoger, komponister og produsenter.

Mange tidligere studenter kombinerer fast arbeid med frilansvirksomhet, noe som gir fleksibilitet og flere inntektskilder, og er vanlig i musikkbransjen. Undersøkelsen viser at andelen som var selvstendig næringsdrivende det første året etter endt utdanning, var høyest blant kandidater fra Griegakademiet og UiT.

Jazzmusiker Sondre Närva Pettersen, som var ferdig med en mastergrad i utøvende musikk ved Griegakademiet i 2022, forteller:

– Mitt virke er bredt, siden jeg har jobbet som komponist for større jazzensembler, skrevet bestillingsverk for Borealis og komponert musikk til det samiske nasjonalteateret. Mange av mine prosjekter knytter min samiske bakgrunn til jazz. Som musiker må du finne meningsfulle områder å jobbe med, der det også finnes etterspørsel og samfunnsmessig relevans, sier han.

Tidlig yrkeserfaring og nettverk gir god overgang

Musikkrelatert arbeid under studiene har vært viktig for å få erfaring og bygge nettverk. Blant rytmiske studenter ved Griegakademiet og UiA er arbeid med lydteknikk og produksjon vanligst.

– Jobbvirkeligheten som musiker kan være usikker, særlig innen jazz, siden alle jobber som frilansere. Det er derfor viktig å få rom under studiene til å skape prosjekter, dokumentere dem via innspillinger og bygge nettverk. Jeg opplevde at masterutdanningen på Griegakademiet var fleksibel siden det var mulig å jobbe samtidig, noe som er viktig for å kunne få erfaring som musiker, sier Pettersen. 

– Jeg brukte derfor studietiden til å utvikle prosjekter jeg jobbet videre med etter studiene. Samtidig knyttet jeg kontakter i musikkmiljøet i Bergen. Det gjorde overgangen til arbeidslivet god. 

I 2024 var andelen rytmiske kandidater fra Griegakademiet som arbeidet i kulturskolen høyere enn ved mange andre institusjoner. De brukte også mer av arbeidstiden på utøvende musikk.

Høy tilfredshet med utdanningen

Tidligere studenter ved Griegakademiet gir generelt uttrykk for høy tilfredshet med utdanningen i undersøkelsen. En betydelig andel ville valgt samme utdanning igjen, særlig blant rytmiske studenter.

– Siden masterutdanningen var fleksibel, fikk jeg mulighet til å utforske samisk musikk og joik, noe som har vært retningsgivende for min karriere. Jeg hadde også veldig gode veiledere på studiet, sier Pettersen. 

Griegakademiet har gått fra å være det studiestedet med lavest faglig tilfredshet i 2013, til å ha høyest andel fornøyde studenter i 2024.

– Jeg er glad for at vi kommer godt ut når det gjelde studenttilfredshet, til tross for utfordrende lokaler. Jeg tror økt samarbeid på tvers av sjangre og fagmiljø, samt mer fokus på prosjektarbeid, har bidratt positivt. Nå må vi videreutvikle studietilbudet slik at det møter framtidens musikkliv og samfunn, sier Rolvsjord.